Marthe i Argentina

reiserute

2012-01-17T19:49:00.000+01:00

Nå har vi endelig fått reiseruta, og jeg er enda mer spent enn før! Rart hvor mye mer man gleder seg når man har noe håndfast å holde i, ikke bare noen mailer. Vi har flybilletter! Hurra! Reiseruta blir seende slik ut:

06.35 - 07.30     Kristiansund - Oslo
11.30 - 13.05 Oslo - London
18.45 - 07.20     London - Dar es Salaam

Som dere ser blir det jo mye venting både på Gardermoen og på Heathrow, men jeg har egentlig aldri kjeda meg på en flyplass så det tror jeg skal gå relativt smertefritt. Alt i alt blir det litt under et døgn med reise da vi lander 07.20 lokal tid og de ligger to timer foran oss. Hjemreisa den 5. februar blir seende slik ut:

08.35 - 15.40     Dar es Salaam - London
17.00 - 20.10     London - Oslo
21.45 - 22.40     Oslo - Kristiansund

Har fått mer informasjon og noen linker til de prosjektene vi skal besøke og det ser foreløpig kjempespennende ut. Poster de i neste innlegg så dere kan få se dere også! Gleder meg sinnsykt mye!

det er alltid flere sider av samme sak

2012-01-08T12:12:00.000+01:00

I Argentina ble jeg vant til å hilse på venner og nye mennesker med et kyss på kinnet - gjerne begge kinnene. Jeg ble vant til å bo i en by der det bodde mer enn 700 000 mennesker og hvor det var konstant støy. Gatene var alltid støvete på grunn av ørkensanden og mange gater var så vidt asfaltert. Jeg ble vant til å ha sola stekende i ansiktet uansett om det var sommer eller vinter, og å kunne gå i flipflops og sandaler nesten hele året rundt. Regnværsdager kunne jeg telle på halvannen hånd, men når det først regnet flommet gatene og fortauene over så jeg vasset hjem fra skolen. Når gradestokken krøp over 35 grader kunne jeg bare gå ut i hagen og legge meg ved bassenget - prøv å gjøre det i Norge.

Det var aldri snakk om å gå i kjole eller skjørt på skolen, slik jenter gjør i Norge. Her var den faste bekledningen jeans, topp og converse. Hadde du på deg mer sminke enn litt mascara var du overpyntet i følge de fleste. Melk ble regnet som et måltid, ikke som noe man drakk til brødskiva med ost man spiste til frokost. Den skulle også gjerne inneholde både sjokoladepulver og sukker. Argentinere sparer ikke på det søte.

Den dagen jeg kom til Gardermoen etter 11 måneder i utlandet var det 21. juli. Jeg satt og ventet på flyet mitt i vintersko, langbukse, genser, jakke og skjerf, og hutret, mens folk gikk forbi meg i tynne sommerkjoler og sandaler. Regnet fosset ned slik jeg ikke hadde opplevd på nesten ett år, og selv 15 grader virket som den verste vinteren. Da jeg kom hjem til lille Kristiansund var det rart å ikke hilse på folk jeg møtte med et kyss, og jeg følte en konstant tomhet ved å bare si "hei" når jeg møtte venner. Det gjør jeg for så vidt fortsatt. Det skjedde ingenting i byen, og det var få som i det hele tatt var hjemme. Det var ikke snakk om å ligge ved bassenget hele dagen og lese bøker, eller møtes for å spise lunsj i sentrum eller å dra ut på nettene og danse. Ikke en gang kaféene holdt åpent på morgenene, og jeg var vant til å sitte på kafé klokka 07.30 og lese aviser og drikke svart kaffe mens jeg snakket med de ansatte.

Hjemme drev vi plutselig med kildesortering av både papir, plast, matavfall, glass og metall. I Argentina var søppel søppel. Alt ble kastet i samme pose, og når den var full ble posen hengt opp i et tre utenfor huset for å bli hentet av søppelbilen morgenen etter. Når jeg var på senteret eller på en kafé var den første tanken som slo meg at jeg måtte ta ut penger for å kunne betale. Jeg kom ikke på at butikker i Norge har kortautomater som ikke tar 10% ekstra før vennene mine minte meg på det. I Argentina hadde jeg også opptil flere ganger gått med pengene i bh'en i tilfelle jeg skulle bli ranet på gata. Det tok lang tid å bli vant til at det faktisk ikke skjer ran midt på åpen gate i Norge. Jeg holder fortsatt alltid et fast grep om veska mi når jeg er ute og går. Jeg er faktisk fortsatt nervøs for å ta opp mobilen fra lomma i tilfelle noen skal snappe den ut av hånden på meg, og jeg skifter aldri åpenlyst sang på iPoden i frykt for at noen skal se den og bli fristet. Ofte glemmer jeg at dette er Norge og at det er andre normer som gjelder her. Det er ingen som stjeler mobilen min om jeg holder den i et par minutter for å skrive en melding. Jeg skal ikke stikke under en stol at Argentina er et usikkert land, for det er et faktum.

Norge er ikke et land hvor folk spør "hvordan går det med deg?" til en ukjent person, og etter å ha bodd i et land hvor alle spør hvordan jeg har det og hva jeg føler og hva jeg trenger, får jeg virkelig inntrykket de fleste utlendinger har. At Norge er et kaldt land hvor menneskene ikke er åpne for nye mennesker. Går du inn på en butikk i Norge vil du kanskje få et smil, et "hei" og hvis du er heldig - et spørsmål om du trenger hjelp til noe.

Jeg sitter ikke her og sier at Argentina er bedre på noen måte. Det har sine ulemper og feil. Det jeg derimot prøver å få fram er hvilke forskjeller de to landene har, på godt og vondt. Av og til savner jeg Argentina og det jeg hadde og opplevde der, og i dag er en slik dag. Det er fint å bare kunne mimre tilbake og savne litt. Tror alle trenger en slik dag i blant. Det gjør vondt, men det er også fint.

svar på leserspørsmål

2012-01-07T18:48:00.000+01:00

Hei! Jeg skal også dra til argentina som utvekslingsstudent om 2 år. Også lurte jeg på om du anbefaler å reise med AFS. Syntes du det var bra? Var de flinke til å sette deg hos en vertsfamilie du trivdes med? og sist men ikke minst, var argentina verdt et helt skoleår?

Jeg har skrevet veldig mye forskjellig om AFS i løpet av året, men for å svare på spørsmålet ditt er jeg kjempeglad jeg dro med AFS. Både opplegget før jeg dro, oppfølging underveis i året, og opplegget etterpå har jeg vært veldig fornøyd med. På preorienteringa hadde vi kjempeflinke ledere som virkelig forberedte oss på, og fortalte oss om, det å reise ut for et helt år, og reorienteringen var likedan. I begynnelsen hadde jeg litt i mot AFS i byen min i Argentina, på grunn av manglende kontakt osv., men i etterkant ble jeg veldig glad i lokallaget mitt. De var kjempeflinke til å arrangere orienteringer og reiser for oss studentene. Vil absolutt anbefale deg å reise med AFS.

AFS i Argentina var flinke til å finne familier, og jeg vet av erfaring at vertsfamiliene til alle utvekslingsvennene mine var oppegående og snille. Familien min var fantastisk, men som med alle andre familier er det jo naturligvis småting som kunne vært bedre, men det er jo opp til en selv om en vil velge å bli der eller skifte familie. Det er også viktig å huske på at dette vil bli en vanesak, noen ting trenger man bare tid til å bli vant til! AFS Argentina er generelt veldig flinke til å sjekke ut vertsfamilier og sikre at de er "normale", så det er ikke noe problem. Trivdes kjempegodt hos vertsfamilien min og jeg bodde der hele året.

Om Argentina var verdt et helt skoleår? Definitivt. Jeg har aldri angret på at jeg dro til Argentina, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Jeg fikk oppleve et land jeg ikke visste noe som helst om før (bortsett fra Messi og Maradona), og jeg lærte å snakke spansk! Skal love deg at det er kult å kunne et annet språk enn de fleste du kjenner, og du får SÅ mye igjen for det senere i livet! Flere av vennene mine dro til USA samtidig som meg, og selv om de ikke angrer på at de dro dit har flere av de sagt at dersom de skulle velge på nytt ville de valgt alternativt. Det er altså ingen grunn til å la være å velge alternativt, du vil ikke angre.

Håper noe av dette hjalp, selv om det kom litt på grensen sent! Hvis du - eller noen andre - har noen spørsmål er det bare å legge igjen i kommentarfeltet eller sende meg en mail på maarthem@hotmail.com.

Tanzania

2012-01-07T18:35:00.000+01:00

Om to uker og fem dager befinner jeg meg her:

Sources: 1 / 2 / 3 / 4 / 5

Dere vet den konkurransen jeg skrev om for noen måneder siden? Vel, vi vant. Sinnsykt. Ergo; VI SKAL TIL TANZANIA! Reiser sammen med to venninner som var på laget mitt, Ida og Marit, i tillegg til et annet lag og en representant fra Kirkens Nødhjelp. Vi fikk tilsendt reiseinformasjon i går, og vi skal blant annet på safari i Mikumi Nasjonalpark, besøke byen Iringa inne i landet, utforske Tanzanias tidligere hovedstad og største by Dar es Salaam og dra til Zanzibar. På de forskjellige stedene skal vi besøke prosjekter som Kirkens Nødhjelp driver, som blant annet i forbindelse med HIV/aidsproblematikk, låne- og sparegrupper og klimatilpasning. Vi skal også møte en gruppe kvinner i VICOBA som arbeider for kvinners rettigheter. På Zanzibar skal vi få se hva som gjøres for samarbeid mellom muslimer og kristne.

Dette kan jo faktisk ikke bli noe annet enn fantastisk bra, jeg gleder meg kjempemye. Vi reiser den 26. januar, og kommer hjem 5. februar, så vi får ca. åtte dager der nede (ekskludert de to som går med til reise). En helg i Iringa, en dag på safari, noen dager i Dar es Salaam og rundt 3-4 dager på Zanzibar hvor vi i tillegg til prosjekter skal få litt tid til å ligge på stranden.

Kommer med mer informasjon om de forskjellige stedene og prosjektene når jeg får det tilsendt fra Kirkens Nødhjelp! Er det noen spørsmål er det for så vidt bare å spørre.

et par ord

2011-11-17T11:14:00.002+01:00

Jeg vil gjerne skrive et innlegg med noen ord til de fremtidige utvekslingsstudentene som leser bloggen min. Når man leser utvekslingsblogger er det lett å tro at alt svever på en rosa sky, da de fleste velger å ikke skrive for mye om negative opplevelser når både foreldre hjemme i Norge, og familie og venner i vertslandet kan få lese om dette. Det betyr derimot ikke at ting ikke er negativt.

Mange reiser på utveksling med det inntrykket av at alt skal bli så fint og flott, og det kommer ikke til å være noen motbakker. Feil. Det kommer til å komme dager hvor du våkner og hater alt og alle, og du stiller deg spørsmålet "hva i alle dager gjør jeg her", men så vil du våkne opp dagen etter og tenke "jeg kan ikke dra herfra" og alt virker bedre enn best. Utveksling er ikke en dans på roser slik det kan virke for veldig mange, og det kommer til å komme mange motbakker. For det er slik det er å være på utveksling, du kan ikke alltid elske alt og det vil garantert komme dager hvor du ikke kommer til å skjønne hvordan du skal komme deg over det. Men det er slik det er.

Heller ikke vær så bekymret over vertsfamilien din. Jeg er overbevist om at hver utvekslingsstudent lyver glatt når de sier at vertsfamilien er perfekt. Ingenting er perfekt, og noen ganger kommer du til å kunne ønske vertsfamilien din dit peppern gror, men det er for så vidt slik med din biologiske familie også. På ett punkt i året vil du havne i konflikt med vertsfamilien, enten på grunn av en misforståelse eller noe mer alvorlig. Det er bare viktig å huske på at ting blir bedre. Når ting virker som om det ikke kan bli verre, blir de som oftest ikke det heller, så stå på og kom deg gjennom det.

Det er også viktig å huske på at hvert utvekslingsår er forskjellig. Alle har sin individuelle opplevelse, og kan ikke sammenlignes. Noen møter mye problemer, noen selvforskyldte og andre ikke, mens andre kanskje ikke kommer borti de store konfliktene. Personlig hadde jeg ingen store nedturer det første halvåret, og det første savnet opplevde jeg ikke før i slutten av mai, mens andre jeg vet av har grått seg i søvn hver kveld i flere uker.

Alle som drar på utveksling har forskjellige opplevelser, og det er vikig å ikke sammenligne for mye med andre sin opplevelse. Bare nyt den tiden dere har i et nytt og spennende land, for tiden kommer til å fly før dere aner det. Lykke til.

hei dere

2011-11-16T09:51:00.000+01:00

Hei alle sammen! Vet ikke om jeg har en eneste leser igjen, men jeg har fått med meg at jeg fortsatt har 50 followers på bloglovin, så det kan jo ikke være så ille. Jeg vet jeg sa for ca. én måned siden at når skulle jeg endelig begynne å blogge igjen, men så fikk jeg det liksom ikke til likevel. Nå derimot, er jeg veldig forberedt på å begynne å blogge igjen.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal gjøre det, da det er veldig mye jeg har lyst å fortelle, men jeg skal prøve å mate det ikke alt for ivrig de neste dagene og ukene. Uansett, her er et bilde fra da jeg nettopp hadde kommet hjem. Familie og venner møtte meg på flyplassen, og alt var egentlig bare kjemperart, men likevel fint.

støtt oss i underskriftskampanjen til Kirkens Nødhjelp

2011-09-19T10:56:00.001+02:00

Jeg og to andre jenter har laget et lag på siden til Kirkens Nødhjelp hvor vi engasjerer andre ved å skrive under på en kampanje. Skaffer vi nok underskrifter kan vi kan vinne en tur til Tanzania for å hjelpe til mot fattigdom. På sidene til Kirkens Nødhjelp står følgende om konkurransen:

"I Tanzania jobber Kirkens Nødhjelp for å styrke lokalsamfunn, bekjempe fattigdom og bidra til økonomisk rettferdighet. På reisen med Kirkens Nødhjelp vil dere få en unik mulighet til å se hvordan vi jobber gjennom lokale partnere, og besøke noen av våre prosjekter."

For å støtte oss trykk PÅ DENNE LINKEN og trykk på linken "Skriv under" til høyre på siden!

ya llego el momento para contar

2011-08-31T11:04:00.000+02:00

Jeg legger meg langflat. Jeg bruker vanligvis å hate alle som beklager for "ikke å ha blogget på en hel dag!", men nå føler jeg egentlig at jeg har et lite ansvar ettersom det var mange av de andre utvekslingsstudentene som leste bloggen min. Så... hva skal jeg si? Kommer til å skrive noen innlegg de nærmeste dagene for jeg har en haug med ting å skrive. Gleder meg til å blogge faktisk, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle skrive.

Bueno, normalmente odio a todos los que dicen "ay, perdon por no haber escrito nada en mi blog!", pero ahora siento que tengo una responsibilidad por los intercambios que han estado leyendo mi blog. Asi que... que voy a decir? Voy a escribir algo los próximos dias porque tengo un montón de cosas para contar. Tengo ganas de escribir en realidad, y eso nunca pensaba que diría.

2011-07-03T00:25:00.000+02:00

19.25

querido san juan, querida argentina

2011-07-02T23:32:00.000+02:00

18.30

Det har rukket å bli vinter i San Juan nå. Noe som vil si at det nærmer seg 1 helt år i Argentina, 1 helt år på eventyr, 1 helt år med livet som Marta og ikke Marthe. Da jeg ankom på vinterstid i august i fjor var San Juan et kaldt, trist sted med trær med døde blader og mennesker innpakket i klær. Så kom våren i september, og i oktober viste det seg hvilken grønt og nydelig sted San Juan egentlig var. I november ble det grønnere og grønnere og sommerferien startet. I desember kom den nådeløse heten for fullt og vi hadde ikke noe bedre å ta oss til enn å avkjøle oss i bassenget. Noe annet var umulig. Skyer og regn så vi nesten aldri noe til, men når det først regnet kunne det regne en hel dag i strekk. Januar og februar ble tilbrakt sammen med venner og sene netter helt fram til skolen startet sent i mars. Familien og jeg var også store deler av sommeren i klubben og på veien dit kunne vi stoppe langs gaten for å kjøpe vannmeloner store som 3 basketballer, som nettopp hadde blitt høstet inn fra markene utenfor byen. I april begynte nettene å kjølne og det var ikke lenger like koselig å være ute. Høsten kom for fullt i mai når bladene fikk farger som oransje, rødt og gult, før de til slutt begynte å falle av i begynnelsen av juni. Druene, granateplene og olivenene ble høstet inn og mot slutten av juni var også appelsinene, grapefruktene og sitronene modne. Så kom juli med minusgrader på morgenen, og det ble klart at det virkelig hadde blitt vinter i San Juan.

Jeg tror egentlig det jeg prøver å forklare for meg selv er at jeg faktisk har vært over 10 måneder i Argentina. At jeg faktisk har opplevd alt jeg har fått oppleve, og at det ikke bare er en drøm jeg må klype meg selv for å komme meg ut av. Jeg har levd ut eventyret på godt og vondt, men siden eventyr alltid ender godt tilsier det at det snart på tide å pakke sakene sine og dra herfra. Slutte mens leken er god.

Da jeg kom hit tenkte jeg hele tiden «Dette er ikke livet mitt, og det jeg gjør vil ikke virke inn på livet mitt der hjemme. Dette er en slags spøk jeg kan leve i et år, og det har ikke noe å gjøre med det virkelige livet mitt.» Feil. Så utrolig feil. Menneskene jeg har blitt så forferdelig glade i, gatene jeg har vandret i utallige ganger, familien min med tanter og søskenbarn, alle utestedene som har vært tilholdssted på nattestid, skolen min, de forskjellige plazaene med sine minner, bussene som jeg har brukt fast, sentrum... De er alle ting som for alltid vil være med meg for resten av livet og jeg kommer til å smile bredt hver gang jeg tenker på alt som har skjedd her.

Hjertet mitt er delt i to, og den ene delen vil bli værende igjen i Argentina når jeg reiser. Og der vil den antakeligvis være for alltid.

GRACIAS.

los futuros médicos

2011-07-02T20:49:00.000+02:00

15.49

På onsdag mens jeg var på Baró for morgenkaffen min (un cappuccino doble y dos medialunas por favor?), kom Ceci, Flor, Gastón, Pepe og Nico innom og satte seg ned en liten stund. De gjør førkurset til medisinstudiet nå, og har dermed kurs i sentrum, så Gastón og Flor kom innom for å hilse på meg både mandag, tirsdag og onsdag. Uansett, på onsdag etter kaffen dro vi innom Club Español hvor de kurser for i hovedsak å hente noe, men så tvang de meg til å ta bilde av de.

Så her har dere da noen av vennene mine; de fremtidige legene og kirurgene.

Ceci y yo.

Pepe, Nico, Gastón y Ceci.

"Bueeena, primero hay que entrar." Jajaja, los quiero mucho amigos.

a - river - c - d - e...

2011-07-02T19:49:00.000+02:00

14.48

De fleste av dere, som er oppegående, har vel fått med dere at i Argentina er det fotball som gjelder. Det er uten tvil den viktigste sporten og la onda her nede ved kamptid er ekstrem. For mange finnes det ikke mer til livet enn fotball og favorittlaget.

I Norge hvis det er én fotballkamp du skal se er det Rosenborg – Vålerenga og i England er det vel Manchester United – Liverpool. Her i Argentina spilles klassikerkampen – EL CLÁSICO – mellom lagene River Plate (CARP) og Boca Juniors (CABJ), begge fra Buenos Aires-området. De fleste med respekt for seg selv har sitt eget favorittlag, men mesteparten holder i tillegg med enten River eller Boca. Jeg holder med Boca bare for å ha det sagt.

River har spilt ganske dårlig den siste sesongen men den siste kampen mot Belgrano (fra Córdoba) hvor de spilte uavgjort gjorde at de rykket ned fra A-serien til B-serien (derfor overskriften, hahaha). På grunn av at de fleste argentinere er superfans av favorittlaget legger de ofte mye (i overkant mye) følelser i kampen, som gjorde at da det ble klart at de spilte uavgjort og at River rykket ned begynte folkene på tribunen å kaste ting ned på banen, brøle banneord, og størsteparten av mengden begynte å gråte. Se for deg menn i 30-40-50-årsalderen som står på tribunen og gråter av fortvilelse over at favorittlaget har røket ned.

Etter kampen satt River-spillerne, i sorg, midt på banen med politibeskyttelse rundt seg fordi fansen stormet banen og kastet ting, hvor de ble sittende i godt over en time. Selve stadionen ble rasert, ødelagt og satt fyr på (den ble ikke åpnet for rydding pga. Etterforskning før én uke senere), og i butikkene i kvartalene rundt ble vinduene knust, ting ble stjelt etc. Politiet var ute i gatene dagene etterpå for å holde folkemengdene unna, og det ble også brukt vannkanoner siden folk var som gale. Fikk sett både klipp og bilder på nyhetene de morgenene jeg satt på café og leste, når jeg ikke var på skolen, så jeg har sett det (på tv) med mine egne øyne.

Men det er for så vidt ganske "tragisk" at River rykker ned, for i hele historien til klubben (på 110 år) har de vært i A, så det er en helomvending for å si det slik. Og det "verste" er at neste år vil det ikke bli noen klassikerkamp fordi Boca og River ikke kommer til å spille mot hverandre, og det er jo den kampen som er the one to watch. Aviser i hele Argentina, Sør-Amerika og verden har skrevet om nedrykket, og fant også en artikkel i VG! Trykk HER for å lese.

Men for å se det på den lyse siden, San Martín fra San Juan er nå oppe i A!

sushi y tragitos con las chicas

2011-07-02T18:55:00.000+02:00

13.54

Nå begynner det for så vidt å bli rundt en måned (21. mai haha) siden jeg dro på Sushi Bar og etterpå på bar sammen med Cathlin (USA), Emma (Frankrike), Ditte (Danmark), Charlotte (Canada) og Nora (Tyskland). Stedet for å spise sushi er kanskje mitt favorittspisested i hele San Juan. Stedet, maten, folkene, atmosfæren... Elsker alt egentlig. Så spiste vi sushi da, masse sushi.

Etterpå dro vi på baren La Lupita hvor vi ble for resten av natta. Til slutt endte jeg opp med å ligge over hos Cathlin siden hun bor nærmere enn det jeg gjør, og dermed slapp jeg å betale en masse (25 kroner) for taxi hjem til meg.

Fin, fin kveld!

albumes de fotos

2011-07-02T18:23:00.004+02:00

13.25

Legger ut linkene til fotoalbumene jeg har liggende på facebook. Mesteparten av bildene har jeg vel lagt ut her på bloggen, pero por las dudas legger jeg ut linkene også. I tillegg er det jo litt lettere å ha alt samlet på et sted. Tror jeg har en ganske åpen profil på facebook, så det burde ikke være noe problem å klikke seg inn på linkene hvis du ikke er venn med meg.

Argentina

Argentina2

Argentina3

Brasil, Iguazu, Carlos Paz

Salta, Jujuy, Iguazu

10 de diciembre (bursdagen min)

Bildene i innlegget er fra da jeg, Cathlin, Ashley og Ditte møttes i sentrum for en citytour San Juan og spiste lunsj. Skal nevnes at lunsjen dere ser på bildet i midten kostet meg 35 kroner + en cola til 9 kroner. Skal ikke klage vel?

museo santiago graffigna

2011-07-02T18:12:00.000+02:00

13.12

Casa Graffigna. Brukes i dag ikke som bolig, men som et sted for sammenkomster og festligheter for Graffignafamilien.

På mandag gjorde vi faktisk noe kulturelt! Vi fant jo ut at siden vi bor i San Juan som er selve vinprovinsen i Argentina (selv om Mendoza hevder det samme) måtte vi ta med oss Ashley på vinmuseet som ligger tre-fire kvartaler fra huset til Cathlin.

Vi hadde jo forventet oss at museet var – i likhet med det meste her i Argentina – uferdig og fort gjort uten det store wow-et, men hele museet var utrolig forseggjort og var skikkelig bra laget!

Vi ankom (det hadde riktignok vært et kraftig jordskjelv (vi gikk, så vi merket ikke noe) noen minutter før så alle var litt rundt om kring for å sjekke at alt var på plass og andre sikkerhetsrutiner) og fikk med en gang en superkoselig og flink guide som viste oss rundt og forklarte.

Noen av vinene som er i produksjon av Graffigna.

El señor Santiago Graffigna.

Vinfatet på 200.000 liter. Tror det var det største av sin type på den tiden det ble laget.

Så ble vi tatt med videre til vinbaren hvor det ble prøvesmaking av én type rødvin og én type hvitvin. Vi fikk en kort liten innføring i hvordan man kunne lukte de forskjellige luktene, hvordan vinen forandret seg etter å ha ristet den i glasset og hvordan smake ordentlig på vinen. Rødvinen var jeg ikke spesielt begeistret for, men hvitvinen var kjempegod!

Må legge til at i dag eies Graffigna av et selskap i Frankrike etter at familien solgte produksjonen da økonomien i Argentina ble smal, men vinen har beholdt familienavnet Graffigna slik det har vært siden begynnelsen. Om du kan spansk og vil lese mer om historien kan du eventuelt trykke HER.

pizas con las chicas

2011-07-02T17:37:00.001+02:00

12.38

Ashley fra USA kom fra Buenos Aires på fredagsmorgenen (for en uke siden) så da tenkte vi å samle noen av utvekslingsstudentene hjemme til meg for å lage pizza. Emma, Cathlin og Ashley kom derfor til meg på fredagskvelden og vi lagde hele 4 pizzaer (vi spiste bare 3) med både ost, tomat, skinke og salami. De ble for så vidt dritgode, så skal ikke klage!

Vi hadde egentlig planlagt å dra ut den kvelden men siden vi skulle til Mendoza tidlig dagen derpå, droppet vi det og la oss «tidlig».

Ble jo for så vidt venninne med Ashley på turen til nordargentina med AFS, men nå er vi mye bedre venninner og for øyeblikket har jeg faktisk en stående invitasjon om å komme å besøke henne i Daytona Beach, Florida!

i just came to say hello, hello

2011-06-25T00:03:00.000+02:00

Tenkte bare å poste dette søte bildet med smågodt fra Norge i Argentina holdt av ei amerikansk og ei dansk jente.

Skal ut i kveld, men før det kommer Ditte (Danmark), Cathlin (USA) og Ashley (USA, på utveksling i Buenos Aires) over til meg for å lage pizza og fikse oss. I morgen drar jeg, Cathlin og Ashley til Mendoza for én dag, så det gleder jeg meg kjempemye til! Skal ta en masse bilder til dere. Vi snakkes, og kos dere ute om dere skal ut i natt!

"today i went and drank coffee with this girl from norway. she is pretty hip"

2011-06-22T19:51:00.001+02:00

14.51

Jeg vil egentlig si at ting går ganske bra for tiden. Eller, egentlig kan jeg vel ikke si det for humøret skifter fra dag til dag. Noen dager tenker jeg "Ikke pokker om jeg klarer å dra fra dette fantastiske stedet med alle disse fantastiske menneskene", mens dagen etter tenker jeg "HerreGUD jeg klarer ikke vente med å komme meg vekk fra dette drittstedet med alle disse innestendte meningene", og dagen etter er det mer "Om 31 dager er jeg hjemme i huset mitt. Bueno, no pasa nada."

Jeg kan vel trygt si at jeg står opp om morgenen med en ny følelse hver dag, noe som både er forvirrende, men også litt godt. I dag er en slik dag at jeg trives i byen min. Jeg er fornøyd med hvordan livet arter seg, hvordan jeg gjør ting, personene jeg møter i løpet av dagen, hvordan jeg kommer meg til og fra ting osv...
Andre dager er det slik at jeg så vidt orker å dra meg opp av senga rett og slett fordi jeg ikke skjønner meningen med å stå opp, og jeg egnetlig bare vil hjem og sove sammen med mamma i dobbeltsengen hennes.

Siden det nå begynner å gå mot slutten her i San Juan er det så lite jeg gidder å gjøre. Forrige uke for eksempel gjorde jeg noe ikke burde gjøre - eller midre skrive om her på bloggen - men jeg dro nemlig ikke på skolen hele uka. Og godt var det. Jeg vet at AFS er et skoleprogram, men når det står igjen mindre enn 30 dager gjør man heller de tingene som vale la pena og som gjør en glad, enn å bruke opp tiden sin med å ta notater av skolefag man aldri kommer til å få igjen. Det er for så vidt verdt å nevne at forrige skoleår var jeg ikke borte en eneste dag.

Jeg hadde altså en uke hvor jeg dro til sentrum klokken 8 hver morgen, drakk en kaffe og spiste medialunas mens jeg så på morgennyhetene på TV og skrev flere sider i dagboken min, skrev brev eller tegnet. Jeg nevnte jo ikke det i det forrige innlegget, men det var antakeligvis det at jeg hadde dratt på Baró flere ganger den uken som gjorde at vi fikk alt påspandert den fredagen. Noen av dagene ble også Cathlin med og etter frokosten vår på Baró dro vi og gjorde kulturelle ting i byen, eller gikk til nye steder.

Og mamma, det er ingenting å bekymre seg for. Nå for tiden nyter jeg bare mine siste dager i San Juan og det er finest å gjøre det om morgenen når man kan henge på en café i flere timer, skrive og skrive, og bare se på menneskene som går forbi, eller stopper og går inn. Når jeg kommer tilbake til Norge blir det skole hver dag hele året, så jeg utnytter at jeg er fri her.

Jeg lever jeg, og jeg er fornøyd.

la musica 6

2011-06-21T06:49:00.002+02:00

01.49

La musica 1
La musica 2
La musica 3
La musica 4
La musica 5

De la Ghetto ft. Fidel Nadal - Me Robaste El Corazón

J Balvin - Sin Compromiso

Jennifer Lopez ft. Pitbull - On The Floor

Mc Caco - Fuma Porro

DJ Pablito - Ella Se Arrebata

Match And Daddy - Soltera

Los Guajiros Del Puerto - Veo Veo

Ininna Tora - Muchacha Loca

Juan Magán - Verano Azul

Cosculluela ft. Wisin Y Yandel - Prrrum

La Mona Gimenez - Quien Se Ha Tomado Todo El Vino

Coco Caribe - La Bomba

El Retutu - Hoy Volvi A Verte

Plan B - Si No Le Contesto

Shakira ft. El Cata - Rabiosa

Don Omar - Taboo

La Champions Liga - Deja De Llorar

La Champions Liga - Te Amo

Tina More - Touch Me

Mc Caco - No Es Culpa Mia

Bomba Estero - Fuego (00:20)

Tito El Bambino - Mata

Daddy Yankee ft. Jory - Pata Boom

una noche linda en baró - como siempre

2011-06-21T06:01:00.001+02:00

01.01

OH MY GOD. For en syk kveld/natt jeg var med på på fredag! Jeg møtte Ditte og Cathlin som vanlig og vi dro på café og drakk byens beste Ice Cappuccino før vi hoppet inn i en taxi til Auditoriet hvor vi dro på konsert med orkesteret. Der hadde vi gratisbilletter så vi betalte ikke noe for å komme inn! Likte konserten kjempegodt (hei mamma), utrolig lenge siden jeg har gjort noe kulturelt!

Så hoppet vi inn i en ny taxi og dro til sentrum på stamstedet vårt Baró for å spise middag. Baró er liksom det stedet hvor vi drar hver gang vi er i sentrum om det er for en café, frokost, middag eller bare for å ha et sted å sette oss. Favorittstedet over alle!
Uansett, siden vi var så og si pengelense alle tre bestilte vi bare pizza (med spekeskinke og ruccula, NAM) og øl. Det enkle er ofte det beste. Og så kommer servitøren og sier:

Servitør: "hei dere, liker dere papas fritas?"
Oss: "Mmm joda."
Servitør: "Supert. Det blir på huset!"

Så da hadde vi altså en god del mat siden vi i tillegg hadde bestilt en stor pizza. Etter at vi hadde spist reiste jeg meg for å gå på do og den samme servitøren vinker meg bort til disken og sier:

"dere skal få velge dere dessert også hvis dere vil. En dessert på hver av dere!"

Så da valgte vi oss litt av hvert til dessert siden vi først hadde muligheten til å velge noe gratis! Da klokka nærmet seg 2 på natta bestemte vi oss for at nok var nok og at vi fikk betale og komme oss hjem igjen. Så ber vi om regninga og etter et par minutter vinker servitøren oss bort til disken på nytt.

Servitør: "miren chicas, dere kommer hit hele tiden og vi har aldri gitt dere noe gratis så... Vi spanderer hele måltidet!"
Oss: "Seriøst? Wow, helt seriøst?"
Servitør: "Så klart, det skulle jo bare mangle!"
Oss: "Herregud, TUSEN TAKK!"

Etterpå regnet vi oss fram til at måltidet de påspanderte på oss kostet rundt 150 pesos som tilsvarer mer eller mindre 200 norske kroner. 1 stk stor pizza + 1 liter øl + en stor porsjon chips + tre desserter. Vi var veldig fornøyde og mette da vi dro derifra i hvert fall! Men det skal sies at han hadde rett, vi kommer alltid dit - mer eller mindre 5 ganger i uka - og de har aldri spandert noe så denne gangen var det egentlig litt på sin plass. De gjorde det jo også fordi de vet at vi likevel kommer tilbake, så det er jo ikke penger kastet ut vinduet akkurat.

Så med både inngangen til konserten og måltidet påspandert var faktisk det eneste vi betalte den kvelden taxien (og Ice Cappuccinoen da naturligvis)! Ganske fantastisk å være utvekslingsstudent må jeg si... ME GUSTA.

Kan vel mildt sagt si det var en super kveld! Las amo tanto chiquis.

nos vemos el lunes queridos

2011-06-10T01:42:00.000+02:00

20.42

Hei dere! Har vært uten internet siden søndag, og har endelig fått det fikset. I morgen - teknisk sett i natt - klokken 5 drar jeg på AFS-tur til landsbyen Rodeo som ligger en 3-timers kjøretur unna San Juan sentrum, og der blir jeg helt til søndag. På mandag har vi fri, så skal se om jeg skal oppdatere en del da. Har en hel haug med innlegg på lager (som må skrives først), så jeg skal i hvert fall ikke gå tom for ting å skrive om!

Skal ta en masse bilder til dere, så bare å opptadere rundt mandagskvelden/tirsdagsmorgenen! Vi snakkes!

Las cataratas del Iguazu dag 6, del 2

2011-06-04T21:30:00.002+02:00

16.30

Etter at vi hadde sett La Garganta del Diablo dro vi på en rolig båttur på oversiden av fossefallene hvor meningen var å se naturen, kanskje dyr og rett og slett bare se området fra elven og ikke til fots.

Hus (Tyskland), Kent (USA) og Hannes (Tyskland).

Ulisse (Italia), meg og Matt (New Zealand).
Haha, det var så sykt komisk med båtføreren vår. Lederen sa "haha, dette er den aller første gangen han ror her, men ikke vær redd!" og vi tenkte jaja, det sier han vel sikkert til hver gruppe for å skremme oss ha-ha, og så var det faktisk fakta og vi holdt på å kresje opptil flere ganger.

Herregud, ser dere hva det der er eller? EN ALIGATOR! Riktig nok lå den bare og snorket og sov på elvebredden, men det var jo en aligator like fullt!

Hannes og Cathlin (USA).

Etter båtturen begynte vi på Paseo Superior som er den største løypa og hvor vi kan se alle fossefallene med panoramautsikt. Tok ikke så mange bilder denne gangen siden de fleste "standardbildene" tok jeg da jeg var der i januar med familien, men litt ble det jo likevel.

Agnete (Danmark), Ditte (Danmark), Alexander (Sverige) og meg.
Etterpå dro vi også på Paseo inferior hvor du også får se det samme, bare fra et lavere punkt i tillegg til at du ser mer av den brasilianske siden. Her får du også muligheten til å "dusje" deg i den ene fossen. Det er nemlig slik at hvis du stiller deg på enden av gangveien (du ser det på det nest nederste bildet) kommer du så nærme fossen at du blir klissbløt etter bare noen minutter. Denne gangen var det heldigvis ikke så mye vann, så man ble ikke spesielt bløt.

Marika (Finnland), Hannes, Ditte og meg.

Las amo.

Etter å ha gått rundt i nasjonalparken fra tidlig på morgenen til 5-6 på ettermiddagen, hadde lederne egentlig planlagt å dra til (enda) et sted hvor de solgte en masse ting, men alle var såpass trøtte og slitne at det var ingen som hadde lyst. I stedet dro vi tilbake til hotellet hvor de som ville dro i bassenget. Jeg, Cathlin og Ditte derimot, sov en "siesta" (skriver siesta i "" for det kan vel egentlig ikke kalles noen siesta så sent) fra 8 til 10 på kvelden før vi stod opp og spiste middag.

Den kvelden ordnet vi i stand en liten avslutningsfest, siden det var siste dagen vi var sammen alle sammen (med unntak av på bussen). Vi fikset opp hotellbaren ved bassenget med lys og musikk, og italienerne dro på kiosken på andre siden av gaten og kjøpte inn. Kan vel med andre ord si at det ble en heidundrandes fest få vil glemme på en stund. Den inkluderte både smisking med hotellansatte, neonfargede hoppende lamatriangler, trossing av AFS-frivillige, bassenghopping med klær, sjakkspilling på et hotellrom klokken 6 på morgenen, overnattinger mellom rommene, sene nattetimer på jordtaket, firfirsler på badet, skogstur i hotellhagen, sammensatte senger, takklatring og null søvn. Jeg har bare én ting å si jeg altså; for en fantastisk natt!

Bildene fra da jeg var der i januar kan du se PÅ DENNE LINKEN.

Las cataratas del Iguazu dag 6, del 1

2011-06-03T04:01:00.000+02:00

23.01

Dag 6 var det klart for las Cataratas del Iguazu, som er et av verdens største fossefall. Fallene ligger midt mellom Argentina og Brasil, og selv om de fleste fallene er lokalisert i Argentina, har Brasil den beste utsikten.
Vi stod opp tidlig på morgenen og var framme i nasjonalparken rundt 8 på morgenen. Heldigvis var det ikke så mye mennesker denne gangen som i fellesferien i januar, så vi slapp heldigvis den forferdelige køståingen!

Victoria (Sverige), Laura (Tyskland) og Aileen (Tyskland).

Kent (USA), meg, Ditte (Danmark), Francesco (Italia) og Matt (New Zealand)

Kent og Matt.

Så begynte vi å gå den 1 km lange turen mot La Garganta del Diablo (Djevelens Svelg) som er det største og kanskje mest imponerende fossefallet i området og har et vannfall på 80 meter.

Denne gangen var det ikke så mange sommerfugler slik det var da jeg var der i januar, men det var fortsatt en del som satte seg på både klærne og huden din, så jeg fikk tatt noen fine bilder denne gangen også!

Så ankom vi fossefallet, og selv om jeg allerede har en god del bilder var det artig å ha bilder sammen med venner og ikke bare med familien!

Matteo (Italia) og Ditte (Danmark).

Del 2 av dag 6 i Iguazu kommer snart!

Bildene fra da jeg var der i januar kan du se PÅ DENNE LINKEN.

no existe el olvido, mi amor

2011-05-31T03:24:00.001+02:00

22.24

Bueno, algunos de ustedes me han pedido que escribo algo en castellano, asi que no hay nada mas para hacer que hacerles caso, o no? Como que tengo que escribir algo que tiene sentido, aprovecho y escribo algo sobre el viaje al norte. No hay palabras para explicar que bien que la pasamos ahí. Estuvo totalmente increíble. La onda en el colectivo, la gente tan copada, el coordinador (aunque en realidad no me cayó tan bien, jaja), los hoteles, los chistes ("donde esta el chiste?" "aaa, ahí está!"), las fiestas que hicimos, las noches en los hoteles que terminaron como desastres pero igual nos divertímos tanto, las ciudades y todo lo que hicimos, los amigos que hemos hecho y obvio - la ultima noche en Iguazu que fue tan divertida.
Pasó tantas cosas entre nosotros - los intercambios - del viaje, que terminamos como un grupo de hermanos. Hablamos de todo, reímos un montó (mas reímos de nosotros) y terminamos tan cercas. Creo que hice amistades que van a durar por muchísimo tiempo. O sea, por lo menos espero que van a durar.

Por eso fue tan difícil separarme de ellos cuando tuvimos que volver a nuestras ciudades el último día. En la terminal cuando todos estaban por irse con sus colectivos, la mitad del grupo estaban llorando - yo también. La vuelta en el colectivo aquella noche fue capaz lo más triste (y lo mejor, depende de la vista) que me ha pasado éste año. Puedo decir que era como separarse de un familiar por quizas el resto de la vida, porque la verdad es que no sabemos si nos vamos a ver de vuelta, y es medio difícil entender y aceptar eso.

Bueno, no voy a hacer drama, les estoy explicando no mas. La verdad es que no he estado tan honesta con ustedes, o ponele - mi familia y mis amigos. Cuando volví del viaje tan increíble yo estaba muy deprimida por mucho tiempo. No comí por 3 dias, me sentía tan cansada y no quería juntarme con ni la familia ni mis amigos. Me quedé en casa varias dias pasando el dia durmiendo. Volvímos ese domingo y el lunes me junté con la Cathlin y la Ditte - ellas tambien fueron al viaje conmigo - a tomar un café en el centro. No lo vas a poder creer pero ahí, en el café, estabamos riendo y llorando en el mismo tiempo porque las tres nos sentíamos igual. Como que dejamos una parte de nosotras en el norte junto con los otros. Fue una semana muy difícil, pero después ésta semana las cosas volvieron más o menos a como las habian estado antes y no me sentía tan deprimida.

Ahora estamos bien de nuevo y yo pienso del viaje como un sueño. Pero un sueño tan lindo - casi como que nunca pasó. Me encantaría volver a hacerlo, y haría todo lo que podría haber hecho para volver a esa semana con la misma gente en los mismos lugares. Sin duda fue el mejor viaje que he realizado en toda mi vida y espero que nos vamos a ver de vuelta todos aunque sea imposible acá en Argentina. Ojalá voy a ver algunos en el campamiento pero no hay que tener expectativas porque vas a terminar decepcionado - te lo prometo.

Chicos, si estan leyendo ésto, espero que sepan que me encantó viajar con ustedes.

Son lo mejor.

TDF estudiantil // facebook

Puerto Iguazu dag 5, del 2

2011-05-28T22:30:00.000+02:00

17.30

Midt på dagen ankom vi hotellet i byen Puerto Iguazu som ligger helt i nord i Misiones, fikk dusjet og skiftet ut av de svette klærne vi hadde brukt i over et døgn (siden vi reiste fra Salta...). En gutt fra Ungarn hadde på seg tidenes råeste t-skjorte:

NORGE! Han hadde nemlig vært i Norge i sommerferien året før, og kjøpt med seg en suvernir, som han også hadde tatt med seg til Argentina. Da kjente jeg nesten at jeg ble litt stolt. Aileen fra Tyskland hadde også en WESC-genser (...) med det norske flagget!

Så dro vi på en restaurant for å spise lunsj, og hva fikk vi servert? Jo, pizza til alles store glede og med empanadas til forrett! Finnes det bedre?

Julia (Tyskland).

Etter å ha spist ferdig dro over halve gruppen for å rappullere (og slike ting). Jeg hadde egentlig kjempelyst, men siden jeg for øyeblikket var blakk og vi måtte betale 150 pesos ekstra (jeg hadde 20...), måtte jeg bare si nei. Men det gjorde egentlig ikke så mye, for vi som var igjen, fikk ligge å slange oss ved hotellbassenget i sola og spille truco mens vi ventet på at de andre skulle komme tilbake.

Senere da de andre kom tilbake fra utflukten dro vi for å se punktet hvor Argentina, Paraguay og Brasil møtes ved et elveleie. Hvis du står på det stedet kan du faktisk se alle tre landene på én gang!

Og så var det tid for middag da. Jentene og resten av de som satt på bordet rundt meg mobba meg skikkelig fordi jeg bare plukket det jeg ville ha fra buffeten. Vel, jeg liker rødbeter, jeg liker mais, jeg liker potetstappe, jeg liker tomat og jeg liker milanesa. Ser ikke problemet jeg, haha. De to andre tallerknene er Ditte og Cathlin's.

Puerto Iguazu dag 5, del 1

2011-05-28T21:59:00.000+02:00

16.59

Den 12. mai rundt 8 på morgenen ankom vi en liten landsby i Misiones hvor vi stoppet og spiste frokost. Luftfuktigheten var skyhøy (i likhet med da jeg var her i januar) og kvalmende trengende, og selv om det var tidlig på morgenen, var det varmt ute i motsetning til San Juan. Må si jeg likte Misiones mye bedre når det ikke var så varmt at svetten rant ned ryggen min, men temperaturen holdt seg på et levelig nivå. Det er virkelig noe annet å oppleve noe uten å tenke "det er varmt, jeg koker, få meg vekk herfra!" 5 ganger i minuttet, slik jeg tenkte da jeg var her i sommerferien!

Etter frokost fortsatte vi mot noen gruver hvor de utvinner nydelige steiner og bergkrystaller. Her fikk vi blant annet se hvordan de så ut mens de fortsatt stod i fjellet.

Hvis du holdt venstre hånd på krystallen og høyre hånd mot solen kom du til å oppnå det steinen betydde. Hvis jeg husker riktig betydde steinen vi holdt på - en hvit en - "vennskap" eller noe slikt. De lilla steinene stod for "evig kjærlighet".

Matteo (Italia).

Og etterpå brukte vi opp alle pengene våre på suvernirbutikken som var fyllt til randen med farger og nydelige steiner:

Del 2 av den første dagen i Puerto Iguazu kommer snart!

Viaje al norte, dag 4

2011-05-28T03:17:00.000+02:00

22.17

Dag 4 (11. mai) tilbrakte vi nesten utelukket i denne bussen:

Vi stod opp i 7 tiden, ryddet rommet som var mer eller mindre bombet etter natta, pakket koffertene, betalte de 90 pesosene vi skyldte hotellet, spiste frokost og satte nesa mot Resistencia, Chacho. Da vi ankom i 8-tiden på kvelden dro vi på en restaurant for å spise en tidlig middag alle sammen før vi byttet ut rundt 5 av studentene med 5 nye (de som bare hadde betalt for Salta og Jujuy dro hjem, og de som bare hadde betalt for Iguazu ankom). I 10-11-tiden satte vi oss på bussen igjen for en 10 timers kjøretur til Puerto Iguazu hvor vi ankom i 8-tiden morgenen etter.

Tenkte å vise dere på et kart hvor i Argentina vi befant oss:

Rød prikkalinje er turen fra San Juan til Salta hvor vi møtte resten.
Rød linje er turen til Salta og Jujuy.
Blå linje er mellomturen til Resistencia.
Oransje linje er turen fra Resistencia til Puerto Iguazu.
Oransje prikketlinje er turen fra Resistencia til San Juan etterpå.

Salta dag 3, rafting

2011-05-28T01:52:00.001+02:00

20.52

Den tredje dagen (10. mai) stod vi opp klokken 7 på morgenen og dro på rafting ved en elv noen timers kjøretur unna Salta. Blide og fornøyde i 9-tiden på morgenen:

Hele gruppen (vi var to grupper) samlet før vi gikk ned til elven og satte oss i båtene.

Haha, jeg nesten dør av latter hver gang jeg ser dette bildet. Ansiktet mitt som lyser av frykt og det samme - om ikke verre - av ansiktet til hun til venstre! Og så det hele satt sammen med ansiktet på lederen som bare ler. Sykt komisk.

Det var helt sykt artig å rafte, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før i Norge! Redselsblandet fryd kan det vel kalles, for noen ganger var jeg livredd for å dette utfor og havne i elven, men samtidig var det så sykt gøy at jeg egentlig ikke klarte å bestemme meg for hva jeg skulle føle.

Rundt 1 var gruppa mi ferdig og vi dro tilbake til bussen for å spise lunsj før vi etterpå dro tilbake til el dique (demningen) for å vente på den andre gruppa. Saltaområdet er så utrolig fint, og jeg elsket hver bit av det!

Dette ligner jo nesten litt på Norge!

Julian (Sveits) og meg.

Siden dette var siste kvelden vi hadde på hotellet i Salta bestemte lederne at de som hadde lyst fikk dra på bar, så da endte hele gjengen opp på et folklorested hvor de spilte typisk musikk fra Salta og danset folklore - det vil si, helt til vi tok over dansegulvet. Den ene dommeren fra x-factor Argentina ankom også stedet mens vi var der så da fikk vi tatt bilder med han også. Salta har forresten sitt eget øl som heter... vel, SALTA, så da ble det prøvesmaking også. Da vi ankom hotellet vårt i 2-tiden på nattet fant vi ut at siden det var siste kvelden i Salta måtte vi jo lage i stand noe, og dermed ble det fest for alle utvekslingsstudentene i fløyen vår som vi nesten hadde helt for oss selv. Det ble mer enn vellykket for å si det slik, og da vi stod opp klokken 7 på morgenen etter knapt to timer søvn var det en eim av røyklukt i hele gangen, i tillegg til at vi hadde en regning på 90 pesos (her i Argentina er 90 pesos for alkohol veldig mye) fra minibaren... Ops. Men det var vel verdt det!

Salta var fantastisk!

Jujuy dag 2, Humahuaca

2011-05-28T01:47:00.001+02:00

20.47

Etter å ha tilbrakt morgenen i Purmamarca dro vi videre med bussen til Humahuaca, som er en større landsby litt lengre nord i Jujuy. Synes ikke den var fullt så fin som den forrige, men den hadde absolutt sjarmen likevel!

Her var vi først på en liten tur rundt plazaet i sentrum, før vi dro på en liten restaurant hvor vi spise empanadas og en lokal kjøttrett, mens vi hørte på lokalmusikk fra lokalbefolkningen. Endte med at halve gruppen vår (ikke jeg, jeg var tilfreds med å spise) danset rundt i hele lokalet sammen med de andre danserne. Høres sikkert helt galt (som i loco) ut, men stemningen er ubeskrivelig.

Cathlin (USA) og Aileen (Tyskland).

Etterpå gikk vi alle trappene opp til statuen dere ser på bildene under, hvor vi tok en masse bilder. Byen ligger 3000 meter over havet, og jeg skal fortelle deg at vi merket det da vi begynte å gå i trappene! Ble andpusten kjempefort nesten helt uten grunn, og måtte puste i dype drag hele tiden. Guiden rådet oss også til å ikke løpe eller gå raskt i trappene for da kom til å bli utslitt med en gang.

Meg, Ditte, Cordelia (USA) og Alex (Sverige).

Cordelia lærte oss blood-signet, og siden bildet blir publisert her på bloggen blir hun vel drept når hun kommer hjem til LA, haha.

SKANDINAVIA!

Det siste bildet er fra de kjente fjellene i Jujuy som er avbildet på cirka hvert eneste postkort fra Jujuy. Disse har også - i likhet med el Cerro - mange forskjellige farger grunnet mineralene som befinner seg i fjellet, men det synes ikke noe særlig på bildene.

På hjemveien til Salta dro vi også kjapt innom provinshovedstaden San Salvador de Jujuy. Vi gikk ikke av bussen, men tok en runde rundt hovedplazaet hvor de mest kjente bygningene lå - bare for å si at vi hadde vært i San Salvador liksom. Byen var forresten kjempefin, i likhet med hele Jujuy!

Jujuy dag 2, Purmamarca

2011-05-28T00:56:00.000+02:00

19.56

Den andre dagen skulle vi stå opp grytidlig for å dra på dagstur til Jujuy. Slik ser vi ut klokken 05.30 på morgenen:

Heldigvis fikk vi kapret oss setene helt fremst i andre etasje så vi hadde både beinplass og panoramautsikt! Det gjorde i hvert fall godt å få sove de mørkeste timene til vi ankom Jujuy på morgenkvisten.

På veien stoppet vi ved et veldig kjent fjell, El Cerro de los Siete Colores, som er som det ligger i navnet, et fjell med 7 farger. Fargene kommer av at det ligger mye mineraler i fjellet som farger steinene i forskjellige farger. Husker ikke helt hvilke mineraler det var, men det er sikkert noe Wikipedia kan løse for dere (mamma og pappa).

Ditte (Danmark) og meg.

Kent, Ashley, Cathlin, Cordelia, Emily og Hayley (USA).

Ved dette fjellet ligger også den kjempelille landsbyen Purmamarca som sikkert ikke har mer enn 100 innbyggere og livnærer seg ved å lage håndtverk til turistene som kommer. Det selges blant annet håndlagde tepper, duker, vesker, leker, gensere, bukser, skjal, dukker, smykker, votter og luer, og ryggsekker til under hundrelappen. En utrolig nydelig liten landsby!

Innsiden av landsbyens kirke. Tror den var viktig, men jeg klarer bare ikke få meg til å huske hvorfor... Mierda.

Hayley, Ashley, Ditte og Cathlin.

Etter å ha brukt mesteparten av morgenen (og pengene...) her, tok vi turen videre til neste landsby hvor vi spiste lunsj, men det forteller jeg om i neste innlegg!

Del 2 av dagen Jujuy kommer snart!

Salta dag 1, del 2

2011-05-27T05:58:00.002+02:00

00.58

Etter å ha vært på citytour i selve byen dro vi til et sted hvor vi kunne ta en taubane opp på toppen av et lite fjell hvor vi hadde utsikt til hele byen. Selve taubaneturen var litt småskummel i og med at jeg ikke akkurat stoler på tryggheten her...

Men helt oppe var det kjempefint! Sjekk den utsikten vi hadde!

Cathlin (USA), meg, Ditte (Danmark) og Hayley (USA).

Alle de svarte flekkene er store, feite edderkopper! Gir meg fortsatt frysninger bare jeg tenker på det!

Etterpå gikk vi hele veien ned i trapper og da vi kom ned var knærne mine så slitne at de ikke sluttet å skjelve! Sykt komisk, haha.

Etterpå dro vi til et marked med en masse håndverksprodukter og souverninrer fra Saltaområdet. Fant meg en fin veske og en kjempe fin strikkagenser til 80 kroner pr. stykk! Råfornøyd jeg.

Hayley, Ditte og Cathlin.

Katedralen i Salta (se forrige innlegg) sett fra hotellrommet vårt på nattestid.

Dag 2 kommer sikkert i morgen, i tillegg til dag 3 og kanskje 4!

Salta dag 1, del 1

2011-05-27T05:08:00.002+02:00

00.08

Klokken 15.25 den 7. mai dro vi fra San Juan med bussen til Salta og var framme klokken 7 på terminalen i Salta den 8. mai. Vel framme satt vi oss ned på terminalcafeen, drakk kaffe og spiste medialunas.

Deretter skulle vi finne oss en taxi som skulle ta oss inn til sentrum, og siden vi var fem endte vi opp med 4 jenter i baksetet MED kofferter og bagger...

Men så kom vi oss endelig fram til hotellet, fikk satt fra oss bagasjen og gikk ut for å se oss rundt i byen før alle de andre kom fra Resistencia. Vi var kjempeheldige med hotellet og trengte bare å gå ut på trappa for å stå midt i sentrum! Salta (sentrum) er en kjempenydelig by, med utrolig mye fin arkitektur! Har sikkert 100 bilder bare av hus, men jeg skal spare dere for det! Legger bare ved et par slik at dere får sett litt.

Hotellet vårt er bygningen helt til venstre i bildet.

Los sanjuaninos.

Los sanjuaninos en la calle San Juan en Salta. La ironia.

Etterpå hadde vi fortsatt tid å slå i hjel så vi dro for å kike på souvernirer og andre typiske ting fra området. Ditte og Cathlin fant seg noen utrolig kule sko som var one-of-a-kind og med mønster som er typisk fra Salta/Jujuy.

Rundt klokken 11 ankom resten av gjengen fra Resistencia, og vi fikk dra opp på rommene, dusjet og skiftet før vi skulle på enda en citytour.

Hus (Tyskland), Emily (USA), Kent (USA) og Cathlin (USA).

Ditte (Dinamarca), Cathlin (USA), Aileen (Tyskland) og meg.

Del 2 av dag 1 kommer snart!

these walls are killing me, killing me when i am down

2011-05-27T04:04:00.001+02:00

23.04

Gi meg mennesker som ankommer punktlig. Gi meg noe å studere. Gi meg skolebøker. Gi meg grønnsaker som ikke er overkokte. Gi meg gulrøtter som jeg ikke kan bøye til bruer. Gi meg en salat som ikke består av salatblader, tomat og salt. Gi meg en joggetur etter klokken 22. Gi meg mat som ikke er grå. Gi meg melk som ikke er gamlere enn en måned. Gi meg et hus uten kakerlakker. Gi meg varmt vann døgnet rundt. Gi meg en tradisjon. Gi meg noe å juble over på nasjonaldagen. Gi meg en høytid som ikke er som hvilken som helst fest. Gi meg muligheten til å gi en gave til en som har bursdag. Gi meg lov til å være i sentrum når det er mørkt. Gi meg et hus uten hylende, gråtende og bortskjemte unger. Gi meg en nøkkel til huset mitt. Gi med privatliv. Gi meg et rom hvor jeg kan ha tingene mine i fred. Gi meg min egen håndduk. Gi meg et bad med lys. Gi meg muligheten til å dra et sted uten å måtte si fra om hvert steg jeg tar. Gi meg et hus uten en barnepike som melder fra om hva, når og hvor mye jeg spiser. Gi meg en TV i stua. Gi meg lov til å ha et rotete rom. Gi meg lov til å slippe å tørke støv hver bidige dag. Gi meg muligheten til å gjøre det jeg vil uten å få dårlig samvittighet. Gi meg større frihet til å dra hvor jeg vil. Gi meg lov til å sykle ute selv om det er mørkt. Gi meg lov til å droppe skolen en dag jeg ikke har lyst siden jeg likevel ikke gjør noe. Gi meg mennesker med nok innsikt til å vite at hodelus ikke er normalt. Gi meg en person som kan å oppdra en hund. Gi meg en dundyne i stedet for et laken. Gi meg en skole hvor man gjør noe. Gi meg en skolepult som er større enn 60x60cm. Gi meg muligheten til å ta egne avgjørelser. Gi meg en argentiner som kan bekrefte at Falklandsøyene faktisk ikke er argentinske. Gi meg noen som har et åpent sinn. Gi meg muligheten til å gå på gata uten å bli plystret etter.

Noen dager er man bare så kvalmt lei av landet man bor i og alt det inneholder, og det eneste man egentlig har lyst til å gjøre er å dra hjem - hjem til hjemlandet sitt hvor alt er trygt og kjent, og hvor man har alt man trenger og vil ha. Jeg har en sånn dag i dag, men i morgen er det nok over så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Må bare ha et sted å skrive det går jeg ut i fra.

Reiseinnleggene kommer snart.

bueno, yo me voy de viaje asi que chau!

2011-05-07T04:31:00.001+02:00

23.31

Tenkte bare å oppdatere for å fortelle dere at i morgen klokken 3 drar jeg med AFS-gjengen til Salta, Resistencia, Jujuy og Iguazú for en uke! Tror det blir en bra tur! Alle sier at Salta er Argentinas fineste by, så jeg har vel litt forventninger til akkurat dét! Bildene er forresten fra Salta og med det andre jeg så, ser det veldig lovende ut.

Ellers tenkte jeg bare å oppdatere om at jakken for avgangsåret er ferdig planlagt med farger og modell og alt - OG - jeg kommer til å få den før jeg drar tilbake til Norge! Så herlig! Skal forklare bedre hele greia når jeg kommer tilbake fra turen, for nå tipper jeg dere ikke aner hva jeg snakker om.

Ønsk meg god (buss)tur da! Og kos dere videre i det påbegynte sommernorge!

forskjeller mellom spansken i Argentina og Spania

2011-05-04T04:03:00.001+02:00

23.03

Spansken vi har her nede varierer egentlig veldig mye fra spansken i Spania så tenkte å komme med noen få eksempler i gramatikk og uttalelse slik at dere som skal til Argentina kan se litt hva dere kan forvente dere!

Español/castellano: Spansken i Spania er den spansken som vanligvis kalles "español", mens om spansken i Sør-Amerika (?) og Argentina spesielt sier man "castellano". Man sier at vi snakker castellano og ikke spansk.

Tu/vos: I spansken man lærer på skolen lærer man at "du" er "tu", men her i Argentina sier vi "vos" i stedet for "tu". Dette er typisk for Argentina og er det eneste landet i Sør-Amerika hvor man sier det (kan også høres i Paraguay, Uruguay og Chile ettersom det ligger nærme).

Tu eres/vos sos: Man lærer også at "du er" er "tu eres", men siden "du" som sagt ovenfor er "vos" sier vi "vos sos". Også det eneste landet som bruker det.

Vosotros/ustedes: Der man på spansk sier "vosotros" ("dere"), sier vi "ustedes" som også er en mer uformell måte å snakke på.

Vosotros soís/ustedes son: Der man i Norge lærer at formen for "dere er" er "vosotros soís", sier vi her nede i stedet "ustedes son" og bruker dermed er-formen "son" som oprinnelig er for "de", men som i dette tilfellet gjelder for "dere" også. Denne måten brukes på alle verbformene her nede (comer (comen), estar (estan), ser (son), dormir (duermen), amar (aman) etc.). "Soís" kan brukes om det er veldig formelt, men i hverdagen brukes det aldri.

Forkortelser: Språket her nede er veldig uformelt og på mange av verbene er det noen bokstaver som er kuttet for å gjøre det lettere å si. Verbet "tener" (å ha) i du-formen skrives/sies på spansk "tienes", mens på castellano blir det "tenes". Eksempler på andre verb er "encuentras"-"encontras" (encontrar - å finne), "duermes"-"dormis" (dormir - å sove), "vienes"-"venis" (venir - å komme), "puedes"-"podes" (poder - å kunne).

Når man snakker med mennesker som er i en høyere posisjon enn deg eller voksne man ikke kjenner, snakker man som oftest på den formelle måten, men så er det ikke så ofte man kommer opp i den situasjonen heller. Til hverdags brukes den forenklede versjonen!

Ll: Dobbel -L uttales på spansk som -lj eller -j, mens på castellano uttales dobbel L som -dj. Vanskelig å forklare uttalelsen men det blir litt som måten man uttaler j-en i "juice" på engelsk. Dette brukes på ord med dobbel -L som for eksempel llave (nøkkel), llevar (å ta med) og llamar (å hete/å ringe)

Y: Y-en her uttales på samme måte som dobbel -L. Så å uttale "yo" på castellano blir som å si "djå" og ikke "jå" som det ville ha blitt på spansk.

Lespelyd: På spansk brukes også lespelyden som er veldig karakteristisk og som læres på skolen. Lespelyden kommer vanligvis når -c settes forran en vokal (husker jeg rett nå?), som i for eksempel ordet "bicicleta". På castellando derimot eksisterer ikke lespelyden så den er det bare å legge fra seg med en gang!

RR: Vi har også en versjon på dialekten til San Juan, som cirka halve byen bruker. På vanlig spansk/castellano sier man dobbel -R ekstra sterk og rullende, men på denne dialekten uttales dobbel -R mer som -æsj. Ta "perro" som eksempel, som vanligvis ville blitt "perrrrå" uttales i stedet "pæsjå", eller "barrio" (nabolag, område) blir "basjiå". Jeg for min del foretrekker den vanlige dialekten til fordel for den andre (familien min bruker heller ikke denne dialekten). OBS: Dette gjelder bare for provinsen min San Juan!

Ordforskjeller: Det er også en mengde ord som brukes annerledes enn det gjør på spansk, som for eksempel (oversettelse - spansk/ordboksversjon - argentinsk versjon):
Skjørt - Falda - Pollera
Bad - Cuarto de baño - Baño
Bil - Automóvil - Auto, coche (gammel bil)
Buss - Ómnibus - Colectivo
I tillegg til en god del flere.

Dette var vel det jeg kom på i farta. Hvis det er mere jeg kommer over senere skal jeg redigere innlegget og poste det på nytt slik at dere får det med dere!

2011-05-03T04:09:00.001+02:00

Te quiero mucho mucho Martita! Te voy a extrañar más! Seguro nos vemos de vuelta.

har du en seng og hjerterom?

2011-05-03T02:29:00.005+02:00

21.29

Noe mange utvekslingsstudenter har en tendens til å glemme er at utveksling er gjensidig. Som utvekslingsstudent får du dra til et nytt og spennende land, men det er familien du bor hos som har vært med på å avgjøre om du får reise ut eller ikke, for det er de som har åpnet hjemmet sitt for en vilt fremmed slik at du kan få bo hos de!

Hvert år ankommer rundt 140 AFSere Norge, mens vi sender ut rundt 200-250 AFSere til andre land. Selv om 140 ikke er spesielt mange er det en utrolig mangel på vertsfamilier og hvert år er det flere som ikke får tildelt familien sin før helt til siste slutt. Det å ta i mot en utvekslingsstudent er ikke bare å ha noen boende på "hotell" i huset ditt, men det er en person du kan lære bort ting til, og lære av. Lære om nye kulturer og få andre perspektiv på ting uten å egentlig ha opplevd det. Kanskje lærer du deler av et nytt språk og får smake typisk mat fra de fjerneste steder. Det er som å få en bit av verden inn i stua. Selv om du ikke har tenkt på å ha en utvekslingsstudent boende hjemme hos deg tidligere vil jeg anbefale å sette av noen minutter av tiden din på å vurdere det! Alt du trenger er en ekstra seng og hjerterom.

For innbyggere i Kristiansund:
På torsdag 5. mai, 17:30 på Lille Onkel i Kristiansund holder AFS et informasjonmøte om det å være vertsfamilie. Anbefaler alle som kunne ha lyst, eller kunne tenke seg å ha en utvekslingsstudent boende hos seg til å møte opp.

LES MER OM Å BLI VERTSFAMILIE MED AFS HER.

Vertsfamilien min og meg på stranden under nyttårsaften på ferie i Brasil 2010.

we're gonna keep you on the run

2011-05-03T02:05:00.002+02:00

21.05

I dag hadde hushjelpen nystekte, hjemmelagede empanadas con queso da jeg kom hjem etter å ha tilbrakt mesteparten av dagen på skolen for å studere sammen med Juli. Empanadas con queso er - vel - empanadas, men ikke middagsempanadas, men dessertempanadas! De er fylt med ost og i tillegg har de masse sukker og kanel! Deretter frityrstekes de og de spiser nyfriterte. Jeg vet at det høres kjempekvalmt ut, men dere må faktisk smake det for det er så fantastisk godt at jeg kunne spist meg halvt ihjel om jeg ville.

Vinteren har ankommet for det fulle nå. Her i San Juan har vi egentlig ikke noe som heter vår og høst, for man går egentlig bare rett fra sommer til vinter og omvendt. Jeg kan med hånden på hjertet si at årstiden her skiftet over natten. Den ene dagen hadde vi 30 grader og jeg gikk med shorts, mens morgenen etterpå våknet jeg opp som isbit i sengen min. På med langbukse, converse og genser. I dag tidlig på vei til skolen (7.30) hadde vi bare 4 grader! Og selv om jeg fram til nå har levd i, og forbannet, den uoverkommelige varmen som San Juan er kjent for, hadde det likevel vært ønskelig med bare litt varmere temperaturer siden jeg etter én time på skolen knapt kjenner tærne mine på grunn av kulden. LIKTÆR!

MEN, det skal også sies at jeg elsker at jeg kan nå kan bruke langbukser og gode, tykke gensere. Og støvletter og converse! Det er jo faktisk det som er koselig med vinteren - å pakke seg inn i en masse gode klær. Og komme hjem fra skolen til ferdiglaget varm lunsj, og etterpå en te og kanskje empanadas de queso, biscochuelo eller noe annet godt. Jeg trives veldig, veldig godt nå, selv om jeg snart må gå til innkjøp av både ullsokker og jakker.

Jeg burde ikke skrive slikt på bloggen, eller i det hele tatt tenkte det, men det gjør meg trist å tenke på at nå som sommeren har passert, er det noe jeg aldri vil komme til å få oppleve igjen. Denne sommeren tror jeg har vært den beste i mitt liv, uten tvil. Takk til alle som har gjort den så fantastisk fin.
Legger ved noen bilder fra en ettermiddag jeg tilbrakte i huset til Abuela sammen med Ana Paula da det enda var sommer.

Dagens lille argentiner: Visste dere at mesteparten av alle argentinerne spiser ñoquis den 29. hver måned? Dette er en tradisjon som stammer fra Italia og det sies at det skal bringe lykke for måneden som kommer. Rundt 1/3 av alle argentinere har slekt som stammer fra Italia, så slik har tradisjonen blitt videreført gjennom generasjonene i Argentina.

huevos de pascua

2011-04-29T04:17:00.000+02:00

23.17

Søndagen stod jeg opp "tidlig" etter å ha sovet over hos Cati i to dager, og ankom klubben for å spise asado med familien min, besteforeldrene mine og de sedvanlige venneparene av vertsforeldrene mine. Hadde det kjempekoselig, men kjenner likevel at jeg begynner å bli litt smålig lei av klubben. Men sånn er livet, bit tenna sammen og vær entusiastisk.

Vi fikk også påskeegg! Men her er det ikke pappegg med sjokoladefyll, her er selve egget av sjokolade! Og kanskje en liten overraskelse eller noe annet godteri inni. Egget jeg fikk (de to siste bildene) hadde noen små "drops" av en eller annen sukkergreie. Vi hadde også et kjempeegg med overraskelser inni for søstrene mine og de andre ungene. I tillegg hadde vi laget små rosa påskeegg til hver enkelt. Kjempesøte! Kjente likevel at jeg savnet litt etter det gode pappåskeegget mitt med sure og søte godteribiter, men jeg får vel det til neste påske tenker jeg!

Haha, her var jeg livredd for at sjokoladebitene skulle sprette i ansiktet mitt da jeg skulle knuse egget siden det var så hardt!

Jeg fikk forresten plutselig litt lengre ferie enn planlagt fordi på mandag forsov jeg meg og ingen vekte meg. Så da jeg våknet klokken 8 etter 10 timer med søvn var huset tomt. Vel... ja, forlatt jeg. Så siden jeg hadde fått fravær likevel, og ankommet veldig sent ble jeg bare hjemme. Hadde gledet meg til å dra på skolen, men sånn er livet. Men alt i alt - Jeg har hatt en super påske - selv om mye av den sedvanlige påskefølelsen var fraværende.

Håper dere har hatt en fantastisk påske med sol, snø, ski og kvikklunsj!

noches en la casa de la cathlin

2011-04-29T03:23:00.000+02:00

22.23

Etter å ha vært på sirkus og spist sammen med familien på fredagskvelden dro jeg bort til Cati (Cathlin fra USA) for å ligge over hos henne. Siden hun var hjemme alene for nesten hele påsken fantes det så vidt mat, og siden hun i tillegg var hjemme alene hele påsken endte vi opp med å spise chocotorta (en slags sjokoladekake med sjokoladekjeks, dulce de leche og krem) til både frokost, lunsj og middag. Og nattmat...

Sier bare én ting - Farlig godt. Og ja, begge to spiste rett fra formen med gaffel og vi døde ikke akkurat av det.

Lørdagen endte jeg opp med å tilbringe hele dagen i huset til Cati, og ettehvert kom også Laura (Tyskland) bort på frokost (1-tiden). Vi lagde oss store kopper med café con leche, og satte oss ute i hagen hvor sola varmet til tross for at det har blitt kaldt i det siste.

Endte opp med å sove over hos Cati fra lørdag til søndag siden vi hadde tenkt oss ut lørdagsnatta. Så da Laura dro hjem, bestilte vi oss lomos (fortsatt ikke mat i huset...) til middag, sminket og ordnet oss og dro ut. Etter å ha hoppet innom tre forskjellige utesteder fant vi ut at "faen heller, vi drar tilbake til huset i stedet" og så gjorde vi det. Der ble det flere episoder med SKINS og prating til langt på natt.

Rart hvor like jeg og Cati er, og jeg hadde aldri trodd jeg noensinne skulle finne noen som er så sinnsykt lik meg selv! Det er nesten skremmende, men herregud som jeg digger det! Te amo hermana!

mientras exísta un niño, el círco no moríra jamás

2011-04-29T02:30:00.001+02:00

21.31

"Så lenge det eksisterer et barn, vil sirkuset noensinne dø..."

Fredagen på kveldstid skulle vi egentlig på kino alle sammen, men så endte vi opp på sirkus i stedet! Hadde egentlig planer om å dra med Sofi en dag, men når jeg først dro med familien var det helt greit! Hadde egentlig trodd at "jaja, nå skal vi på et pittelite sirkus med en masse klovner og en hest" og tenkte at jeg kom til å råkjede meg mens søstrene mine var superoppglødde, men så ble det nesten helt omvendt! Jeg hadde det kjempeartig, og det inneholdt SÅ mye mer enn det jeg hadde forventet.

Sirkusteltet var GIGANTISK med plass til hundrevis av mennesker. Scenen var også enorm. Kanskje det bare er veldig, veldig lenge siden jeg dro på sirkus som barn med en hest og et par klovner i et kjempelite telt, eller så husker jeg dårlig, men dette var i så fall i en helt annen klasse! Vel, ingenting er underdrevet i Argentina for å si det sånn, og dette var intet unntak. Den største forskjellen fra sirkusene i Norge, er at her brukes det ikke dyr! Det er faktisk forbudt (noe jeg synes er helt kjempebra, uten å ytre meningene mine mer om den saken), så det var bare mennesker med i showet.

Blir litt tørt å skrive hvordan det foregikk, så jeg har en del bilder å legge ut. Under de første innslagene brukte jeg bare den innstillingen uten blitz (P), men siden den tok verre bilder enn søstera mi på 3 kunne gjort, ble jeg nesten tvunget til å utforske innstillingene på kameraet litt bedre. De første bildene på P ble for så vidt ganske bra på sin måte, men skal poste de i et eget innlegg!

Øksekasting uten å se...

"Pirater" som slynget seg opp i luften og landet i nettet.

Slangemannen. Ja, han står på bena, ikke armene. Har bare ett ord for den forestillinga - SYKT (og au fordi jeg fikk ~~jævlig~~ vondt av å se på).

På de to øvrige bildene er det SJU motorsykler som kjører rundt i en kule samtidig. Wow. På bilde nr. 2 skrudde de av alle lysene i salen og bare lysene som var festet på syklene lyste.

Etter forestillingen (11 på kvelden) dro vi og spiste pancho (pølse i brød) ved en av bodene som står langs gatene og spiste den mens vi satt på fortauet - hele familien - noe jeg synes var en kjempefin avslutning på kvelden siden det å spise pancho faktisk er forferdelig argentinsk (eller fra San Juan). Her er det alltid pancho som er nattmat etter å ha vært ute og danset, eller bare av en eller annen grunn er ute på nattestid.

la pascua en Argentina

2011-04-29T01:58:00.000+02:00

20.58

Nå kan vel påsken kalles godt og vel forbi, og jeg har endelig orket (eller fått tid til!) å sette meg ned å faktisk skrive om den. Hadde vel egentlig forventet (forventninger er skumle...) at den skulle gå litt større for seg enn det den faktisk gjorde, så jeg ble kanskje litt skuffet på det punktet. Men det blir litt som med jula vil jeg tro - at det fortsatt ikke ligger noen gode, gamle tradisjoner inne hos menneskene.

Påsken her i huset startet vel allerede tirsdagskvelden da vi skulle ordne i stand kurver med små sjokoladeegg som søstrene mine skulle ha med seg på skolen dagen etter (bildene i begynnelsen). Torsdag og fredag fikk alle fri fra skolen og jobb som en slags "påskeferie", så de dagene tilbrakte jeg sammen med familien. Disse dagene er det ikke lov å spise kjøtt (vel og merke rødt kjøtt), så vi spiste mye grønnsaker og empanadas med tunfisk og choclo (en maisblanding). Ikke kjempegodt, men helt ok!

Her varer ikke påsken så veldig lenge, og vi har ikke en ukes påskeferie, men noen "tradisjoner" finnes det jo likvel. Siden mesteparten av menneskene her er katolikker (og noen veldig troende, f.eks. krysser seg når de kjører forbi en kirke) er det veldig vanlig å gå i kirka. Det er satt opp gudstjenester hver kveld og kirkene er stappfulle. Hadde egentlig håpet at vi skulle dra, men slik ble det jo ikke siden familien min ikke er spesielt troende. Ellers er det regelen med å ikke spise kjøtt, og på søndagen er det tid for påskeegg for barna (og de voksne)! Det ble kanskje ikke skiturer på toppene rundt Molde med mamma og familien, eller påsketur til Røros med pappa og bikkja for å stå på ski. Heller ingen grillpølser, strandamør, påskemarsipan, kvikklunsj eller appelsiner, men det gikk egentlig bra. Jeg kan jo få alt av gode, gamle Norge hvert år for resten av mitt liv hvis jeg vil, så det skader jo ikke å for en gangs skyld gjøre noe annerledes!

Fredagskvelden, lørdagen og søndagen kommer i hver sine innlegg slik at det ikke skal ta hundre år for dere å laste opp alle bildene!

hey you, just sayin

2011-04-22T05:18:00.002+02:00

00.18

svar på leserspørsmål

2011-04-22T05:02:00.001+02:00

00.02

Leserspørsmål: Jeg leser så å si alle innleggene! Veldig bra blogg:)
Er 10'ende klassing nå, skal derfor snart bestemme meg for om jeg vil dra eller ikke på utveksling i 2. klasse. Problemet er at jeg ikke er sikker på hvilket land. Har veldig lyst til å dra til et spansktalende land. Kan du skrive noen tips, eller hvorfor du valgte Argentina, eller om språket er vanskelig? og om du vet noe om "de andre" spansktalende landene i sør-amerika. Håper du skjønner hva jeg mener. Takk for svar! :)

Så koselig at du liker bloggen min!
Vil anbefale veldig å dra til et spansktalende land framfor et engelsktalende! Som jeg har sagt så utrolig mange ganger før - i engelsk har man alltid basiskunnskapene, men drar man til et spansktalende land (eller hvilket som helst fremmedspråkligland) vil man lære seg et helt nytt språk som man ikke ville ha lært like bra hvis ikke! Nå er jeg jo for eksempel trespråklig (norsk, engelsk og spansk) noe som ikke er verst i en alder av 17!

I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg til USA som alle andre jeg kjente, men da jeg ikke kom inn på grunn av katteallergi ble jeg tvunget til å tenke alternativt. Jeg hadde allerede hatt spansk i ett år og var positivt innstilt til språket og tenkte at "dette kan jeg jo få til" - og det gjorde jeg også! Språket er ikke så fryktelig vanskelig, men det er vel som med alle andre språk at det tar en liten stund å få grep på det. Vanligvis er folk hjelpsomme og tålmodige så det skal ikke være noe problem. Etter en måned snakket jeg veldig basisspansk, men merket for eksempel en ekstrem forandring fra den første måneden til for eksempel den fjerde måneden. Når man lever med språket rundt seg hele tiden, hele døgnet, går det overraskende fort å lære seg det! Selv om du hadde nektet å lære, ville du uansett ha lært noe. Et tips hvis du (eller generelt til de som velger fremmedspråklige land) drar til et spansktalende land er å ikke være redd for å drite deg ut! Gjør du en tabbe så er det helt ok, for du vil uansett lære av den og neste gang vil du ikke gjøre det samme. Det er bare slik du lærer!

En annen lur ting er å lære seg så mye som mulig av språket før du reiser! Det vil gjøre begynnelsen mye enklere! 1-2-3-kurs på internett, noen år med språket på skolen eller hva som helst. Før jeg dro hadde jeg hatt spansk i ett år, hvor jeg lærte en god del. Jeg satt også mye på internettet med spanske spill for å lære ord, og lærte blant annet alle fargene og dagene i uka ved å gjøre det. I tillegg pugget jeg mange ord som var relevante i hverdagen til jeg kunne de utenat (dyrenavn, ting i byen og på kjøkkenet), og festet lapper med det spanske navnet på for eksempel sminkesakene mine eller skoletingene mine slik at jeg til slutt lærte meg navnet på objektet etter å ha sett lappen hver dag.

De andre spansktalende landene i Sør-Amerika vet jeg faktisk ikke så mye om! Jeg vet i hvert fall at spansken varierer veldig mellom landene. I Mexico og Chile snakker de for eksempel en versjon av spansk som jeg ikke vil kalle stygg, men veldig, veldig annerledes. Men det tenker sikkert mexikanerne og chilenerne om Argentina også! Jevnt over tror jeg alle landene har til felles at de er veldig åpne for nye mennesker og at de er veldig varme i sin måte å være på, så kommer du hit som utvekslingsstudent skal du ikke ha noen problemer med å komme i kontakt med menneskene! Argentina regnes forresten som det landet som er mest europeisk når det kommer til Sør-Amerika så det kan jo være noe å ha i bakhodet. Mange ting kan være annerledes enn det du har lest på bloggen min!

Håper det ga deg noen svar, hvis ikke er det bare å spørre igjen - mer detaljert - i kommentarfeltet eller du kan sende meg en mail! Anbefaler også å lese litt i arkivet mitt for jeg har svart på en del spørsmål eller skrevet om litt småting tidligere!

and when it comes it will feel like a kiss

2011-04-19T16:43:00.000+02:00

difunta correa 9 de abril // yo

no, you can't call me her name

2011-04-19T00:40:00.001+02:00

19.40

Jeg ble så lei av å glo på den samme headeren som jeg har hatt de siste 9 månedene nå at jeg bare byttet den ut med tekst. Jeg har verken tid (løgn) eller ork til å sette meg ned og lage en ny, så da er det bedre å bare fjerne den synes jeg. Profilbildet har også blitt fjernet og erstattet, og så har jeg lagt til noen bilder fra livet mitt i San Juan nederst i margen til venstre. Bare noen små endringer som gjør at jeg liker bloggen min litt bedre - for nå.

Ellers kan jeg meddele at jeg dro til sentrum sammen med Cathlin i dag tidlig! Vi dro først på postkontoret (jeg er 2 gigantiske melkesjokolader, 3 snickers, 2 kvikklunsj, 2 mellomstore firkløvere og påskemarsipan rikere), deretter for å drikke kaffe og spise medialunas til frokost på café, og deretter på en bokhandel for å se på rare og spennende bøker. Her fikk jeg også kjøpt bøkene om Argentina som jeg lenge har villet ha! Det er to bøker hvor den ene er Argentina mellom 1916 og 1955, og den andre er mellom 1955 og 2010. Lettleste og greie!

Etter lunsjen i dag bakte jeg kake sammen med Alicia (barnepiken) og Ana, så nå har jeg lært å lage Biscochuelo! Veldig enkelt og veldig godt! Hvis noen er interesserte legger jeg ut oppskriften her på bloggen, men hverken steketid eller temperatur er 100% sikkert, haha.

I morgen skal jeg prøve å få blogget noe interessant selv om jeg kommer hjem fra gym og et besøk klokka 18.30 og skal videre på volley allerede klokken 19.45.

cosas que tengo que hacer antes que me vaya

2011-04-18T23:19:00.001+02:00

18.19

Kjøpe boka "Che Boludo" som inneholder mange fraser og typiske ord for Argentina.
Prøve ut patinaje artistica (kunstløp, men på rulleskøyter) sammen med kusinene mine.
Ha en avskjedsfest med jentene.
Ha en avskjedsfest med familien og slekta.
Lage en liste på et eller annet utested og invitere alle jeg kjenner i forbindelse med at jeg drar.
Lage fårikål for vertsfamilien på 17. mai.
Lage pannekaker og/eller vafler.
Samle oppskrifter for biscochuelo (gjort), maicenitas, dulce de leche, pastel de papa, tortilla de papa, empanadas, choclo, ñoquis, lemon pie, flan, chocotorta og pan dulce.
Kjøpe et argentinsk flagg og få familie og venner til å skrive hilsener på det.
Få vennene mine på skolen til å skrive på skoleuniformen min.
Drikke mate i parken.
Dra til auditoriet på en konsert med klassisk musikk.
Dra til huset til Sarmiento (skal forklare når jeg har vært der).
Kjøpe en ring og et armbånd med Cathlin, Charlotte og Emma (utvekslingsvenninnene).
Dra til Mendoza på dagstur for å oppleve byen.
Se en fotballkamp på den nye stadionen i San Juan.
Bestige et av fjellene i San Juan.
Dra på sykkeltur til Zonda for å drikke mate.
Kjøpe reisegaver til mamma, pappa og bestefar (allerede bestemt, men det kan jeg jo ikke skrive her).
Kjøpe en fotballskjorte fra Argentina og en fra laget Boca (CABJ).
Ordne en asado med alt mulig rart med vennene mine.
Lære å lage/ordne i stand en asado.
Gå på et institutt for å lære mer spansk.
Lage en guide med bilder og tips om restauranter, steder og ting-å-se fra San Juan.
Kjøpe en lettleselig bok om Argentinas historie.
Kjøpe en kortstokk (den spanske versjonen, ikke den franske som brukes i f.eks. poker).
Finne og kjøpe en bok om typisk argentinsk mat.
Dra flere ganger på sykkeltur til el Dique.
Klippe håret mitt hos frisøren.
Skrive et reisebrev til AFS.
Finne en viss Marius som skal til San Juan med AFS i august.
Møte Madeleine (var i San Juan forrige år) når hun kommer hit i juni.
Skrive navnet mitt på veggen i en dobås på toalettet på skolen.
Lære meg å spille truco (typisk argentinsk kortspill som er kjempekomplisert).
Tegne flere i familien min og av vennene mine og gi bort
Lære meg nasjonalsangen til Argentina.

Dette er altså alle tingene jeg har tenkt å gjøre før jeg drar, og som dere ser er det jo en god del! Har allerede fått krysset ut to punkter (kjøpte to bøker om Argentinas historie i dag (1916-1955 og 1955-2010) og reisebrevet til AFS skrev jeg i forrige uke), og i løpet av la Semana Santa skal jeg og Cathlin i hvert fall få krysset ut enda flere punkter!

i don't know what I can save you from

2011-04-18T03:48:00.000+02:00

22.48

Først et lite spørsmål: Er det en gutt som heter Marius som skal til Argentina med AFS nå i august, og som tilfeldigvis leser bloggen min? I så fall - ta kontakt!

Det har vært en lang uke for å si det sånn. Mandagen var jeg småsyk så holdt meg hjemme, men resten av uken har vært preget av lekser, hjemmearbeid og truing med prøver. Må si det var sykt godt å endelig få helg! Fredagen dro jeg ut med Ago, Ceci og Mica og hadde en bedre natt enn jeg har hatt på lenge! Lørdagen ble brukt på samling med AFS sammen med de nye jentene, hvor vi snakket om utvekslingen etc. Og i dag har jeg bare vært i klubben hele dagen sammen med familien. Kjedet meg så mye at jeg skrev 9 sider i dagboken min, en 2-siders liste med ting å gjøre i Argentina før jeg drar (skriver listen i et annet innlegg slik at dere (hei mamma og pappa) kan se hva jeg planlegger å gjøre) og lakket neglene mine to ganger.

I morgen skal jeg på postkontoret å hente en pakke på morgenen, så må ta fri fra skolen. Helt greit det egentlig! På torsdag og fredag har vi fri fra skolen pga. la Semana Santa (tilsvarer påskeferien) så får kort uke! Deilig!

Har forresten skrevet et reisebrev til AFS fra året mitt, så hvis noen er interesserte i å lese kan dere trykke på DENNE LINKEN.

la cabalgata y la difunta correa

2011-04-12T23:56:00.000+02:00

18.56

Lørdagen stod jeg opp 6.30 og møtte som flink AFS-er opp klokken 8 utenfor katedralen sammen med resten av AFS-erene for å følge la cabalgata videre til Difunta Correa. Difunta Correa er en kjempeliten landsby med en historie som gjør at det er et av de mest attraktive stedene for troende å besøke. Historien er nemlig slik at for lenge siden gikk det en mor med ungen sin gjennom San Juan-ørkenen og på akkurat det stedet hvor Difunta Correa ligger i dag, døde moren. Ungen livnærte seg på moren i tre dager før han ble funnet i livet av noen gauchoer. Dermed har dette stedet blitt satt opp som hellig for alle gauchoer, og for de fleste andre.

Hvert år kommer det folk for å legge igjen ting for å vise at de er takknemmlige. Kjøper folk seg en ny bil, tar de med seg det gamle bilskiltet til Difunta Correa for å vise takknemlighet overfor å ha fått kjøpt en ny bil. Andre som har kjøpt et hus, tar kanskje med seg en liten del av det gamle huset. Tidligere har det faktisk stått en hel bil på toppen, men den har nå blitt fjernet. Vi så faktisk også to brukte gipser! I tillegg er det et stort område med flasker - for folk som så gjerne vil vise takknemligheten sin, men som ikke har spesielt mye å legge igjen. På toppen av stedet er det et lite hus med ett rom hvor det ligger en statue av moren med barnet. Hit står folk i kø for å komme inn å kysse barnet eller moren på hodet, samt legge igjen blomster, bilder og andre ting.

Uansett, da vi hadde sittet i minibussen en stund og klokka hadde blitt nærmere 11, stoppet vi på siden av veien og de som ville ri på hester i "paraden" sammen med gauchoene gikk av. Det var meg, Ditte (Danmark) og Santi (herfra, men skal til Tyskland i august). Først ventet vi i en evighet sammen med hestefolkene inntil alle gauchoene nærmet seg. Så brukte de enda en liten evighet på å gjøre klar hestene (ingenting gjøres i høyt tempo her i Argentina), slik at vi kunne sette oss opp. Innen dette hadde skjedd hadde plassen vår i følget passert, så det å måtte starte med å galoppere var ikke akkurat det jeg hadde håpet på, for når det skal sies er det jo år og dag siden jeg har ridd noen hest sist. Men så fant vi plassen vår og de neste 15 kilometerene gikk relativt greit.

I hestefølget, som alle andre steder, fikk vi jo en del oppmerksomhet siden svært få har sett gauchas rubias - blonde cowboyer - ble det en god del plystring, "hola linda", "gaucha rubia, vení!" etc. Må si det var passe kleint å sitte der på hesten min (vi var tre hester i bredden og uten muligheter for å komme oss vekk), og få siderytteren glisende til meg "hola hermosa". HEHE. Senere kom jeg og Ditte i snakk med flere - koselige altså - så vi kjeda oss ikke akkurat for å si det slik!

Så kom vi fram etter 3 timer, spiste asado med AFS-gjengen, flira oss halvt i hjel over de idiotiske t-skjorteskillene vi hadde fått, besøkte toppen av Difunta Correa, kikket på ting i boder, tok masse bilder og - ble intervjuet av en avis fra Buenos Aires! Jeg, Ditte og Hus. Haha, joda.

Uansett; tror ikke det var spesielt mye mer å skrive nå, og strengt talt tror jeg bare det er mamma og pappa som gidder å lese gjennom. Her kommer bildene! Har enda ikke lagt ut på facebook, men regner med det kommer en del flere bilder enn det som er lagt ut her.

Los caballos.

Det fantes omkring 7 eller 8 slike små hus som alle er fullstendig dekt i takkeskilt. På alle skiltene står det takk for et eller annet, samt datoen. Den eldste vi fant var helt fra 1930!

Her blir vi intervjuet! Haha.

I kveld skal jeg på volleyball! Om 1 1/2 time faktisk. Ønsk meg lykke til da!

la cabalgata

2011-04-12T03:07:00.000+02:00

22.07

Torsdag, fredag og lørdag har det vært samlinger med AFS igjen! Denne gangen i forbindelse med la cabalgata som foregår her i San Juan hvert år. Det er altså en todagers ferd - på hest - for alle gauchos i Argentina (og i år også Chile). En gaucho er noenlunde det samme som en cowboy, men det går naturligvis ikke helt ut på det samme. Gauchos er veldig vanlig i Argentina siden størstedelen av Argentina består av lange sletter - pampasen - og gir stort område for hestefolket. I fjor kom det over 4000 gauchoer, men i år er det sagt at det har vært enda flere. I år kom det gauchoer fra sør (noen hadde brukt 8 dager på hesteryggen for å ankomme San Juan i forkant av la cabalgata!!!), nord, Chile, Buenos Aires-området og naturlig vis fra San Juan.

La cabalgata er en hesteferd for alle gauchoer i Argentina som foregår årlig i provinsen San Juan. Den starter i San Juan sentrum på formiddagen med ankomst i Difunta Correa* på ettermiddagen dagen etter. Hvert år er det mellom 3000 til 5000 gauchoer som kommer for å delta. Ferden foregår hele ettermiddagen og kvelden, men på natten settes det opp et kjempestort telt/område (eventuelt flere) hvor alle sammen samles, spiser og drikker, danser og synger. På morgenen i 7-tiden dagen etter starter alle sammen på nytt ferden mot Difunta Correa hvor alle ankommer i 3-tiden på ettermiddagen etter å ha ridd i en "parade" i to dager.

På torsdagen var det altså en slags samling i forkant av la cabalgata, men jeg kunne ikke dra siden jeg hadde fullt opp med skole og gym. Men fredagen var altså startsskuddet for la cabalgata! Vi i AFS møtte opp for å representere organisasjonen og for å vise at vi støtter opp om det. Inne i selve sentrum kom ikke alle sammen, men et par-tre representanter fra hvert gaucho-forbund. Kanskje 100-200 til sammen. Guvernøren (ordføreren), presidenten i gaucho-forbundet og noen til holdt taler og ba om at alle måtte komme fram i god behold under velsignelsen av Difunta Correa**. Så begynte representantene fra hver av gaucho-organisasjonene å ri i en slags parade gjennom folkemengdene på hver side av gaten, mens de ble presentert.

Vi i AFS stod oppstilte med hvert vårt flagg (jeg hadde Østerrike siden de ikke hadde Norge...) - for å representere la cabalgata også internasjonalt - rett under stedet hvor guvernøren holdt talen sin, så vi ble med på en del bilder for å si det sånn!

Fran - Thailand, Ditte - Danmark, Cathlin - USA og Carlotte - Canada.

Sammendraget og bildene fra lørdagen får dere i morgen! Det er det som er det mest "spennende"!

*Forklarer i neste innlegg.
**Forklarer også i neste innlegg!

lost things

2011-04-11T14:19:00.000+02:00

un dia normal en el colegio

2011-04-11T02:22:00.000+02:00

21.21

Torsdagen hadde vi langdag på skolen, så da fant jeg ut at jeg kunne ta med meg kameraet for en gangs skyld! Og dere skal tro det ble flittig brukt. Her er det slik at hvis noen har kamera (og da spesielt mitt siden det er så stort og "fancy") skal alle stille opp på bilder med alle. Så for å si det slik så satt jeg igjen med rundt 200 bilder etter torsdagen. Poster 15 stykker her, og noen til kan dere se på denne linken.

Sole, Sofi, Coti, Juli, Telmo, Maca, Ampi y yo.

Vale, Sergio, yo y Sole.

Her er vi i trappa som vi må gå i hundre-og-førti ganger i løpet av en dag siden vi har klasserom i andreetasjen og de fleste av venninnene våre befinner seg nede.

Sergio, Juli, yo y Santi.

Klassen sammen med læreren vi har i geografi (hvis du finner henne...). Bildet er tatt rett utenfor klasserommet vårt, og som du kan se er det rett ut i "naturen" utenfor klasserommet. Elsker det!

Los chicos utenfor kiosken i fritimen.

Noen av oss i klassen utenfor kiosken - også i fritimen - mens vi drakk cola og prata. I bakgrunnen ser dere fotokopikiosken hvor vi kjøper fotokopier av lekser, lærebøker og ark.

Paola og Santi - også utenfor kiosken. Legg merke til den lille fliken av veggmalinga i bakgrunnen. Vi har en haug slike (fantastiske) veggmalerier to steder på skolen siden kunstlinja har fått lov å utfolde seg fritt et par ganger. En dag skal jeg få tatt bilde, for det er så utrolig bra laget!

Dette bildet er også tatt utenfor klasserommet. Her ser dere at vi faktisk har klasserom på en veranda! Også kalt andreetasjen på skolen.

De siste to bildene er tatt midt i skolegården (flislagt skolegård... haha) Verandaen på andreetasjen peker ut mot skolegården, og sammen med skolebygget i bakgrunnen (og på bilde 2 og 3) former det et stort rektangel. Her vrimler det som maur i friminuttene når alle løper rundt og skal hilse på hverandre. Veldig, veldig sosialt og jeg elsker det! Bilde 4 fra trappene er tatt midt mellom skolegården og kiosk- og fotokopikioskområdet.

Jeg elsker skolen min, og jeg elsker at det er så åpent og luftig (ta andreetasjen som et eksempel). Vi har jo nesten bokstavelig talt klasserom utendørs! I tillegg er det fullt av trær og planter overalt, og vi har masse kunst fra kunstlinja hengende rundt. For eksempel veggmaleriene som jeg skrev om tidligere, og på ytterveggene i etasjen under klasserommet vårt henger det tett på tett med brune leirfigurer som former et mønster. Vi hadde også to uker hvor leirhodene (menneskehoder i leire i naturlig størrelse) som avgangselevene i fjor hadde laget, hengene rundt omkring. Et var for eksempel festet på en søyle og et annet var festet mellom noen greiner i et tre. Det står også diverse statuer i diverse materialer plassert rundt på skoleområdet.

Tror det blir veldig rart å komme tilbake til Norge med "vanlige", innestengte klasserom og hvor skolegården er byttet ut med pc'er og sofaer på klasserommene. Det er jo faktisk forferdelig asosialt å gå på skole i Norge. Her hilser jeg (kysser på kinnet-hilsen) på kanskje 50-70 personer i skolegården daglig, mens i Norge holder man seg til sin lille gruppe på kanskje 7-8 personer.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det blir å komme tilbake til Norge og ikke kunne hilse på mennesker med et kyss på kinnet. Jeg har ikke ord på hvor kaldt det kommer til å føles!

noche con compañeros y pizzas caseras

2011-04-10T18:47:00.000+02:00

13.46

Tirsdagen hadde vi fri fra skolen fordi det var "bursdagen" til skolen. Dermed samlet vi hele klassen på landstedet til Sofia på mandagskvelden for å lage pizza. Landstedet til Sofia er nydelig, det er nesten så jeg ikke har ord. Jeg har jo fortalt om stedet før, men kan jo si litt igjen. Det er et landsted utenfor byen med et hus (og et ekstra til de som jobber der ute), svømmebasseng, hester, hunder, fotballbane og mye uteareal. Det er vel femte eller sjette gangen jeg er der ute, og jeg har det like koselig hver gang! På mandagen satt vi alle sammen ute, spiste pizza, spilte kort, hadde mimelek og spilte volley Det endte med at de ikke dro hjem før i halv 6-tiden på morgenen, og jeg, Julieta, Soledad, Sofia og Ana overnattet på landstedet. Ok, nok prat, legger ved noen bilder!

Gero (Geronimo) y Juli (Julieta).

Sofi (Sofia) y Gero.

Sofi, Juli, Sole, Ani y yo.

Nå skal jeg i bursdagslunsj til abuelo, så må løpe. Senere kommer det et innlegg fra skolen!

el centro del San Juan

2011-04-10T03:00:00.000+02:00

22.00

Mandag dro jeg sammen med Cathlin og Emma til sentrum for å dra på café. For en gangs skyld hadde jeg med meg kameraet, så jeg fikk tatt en god del bilder til dere! Er vel ikke så innmari mye å si, så legger bare ut bildene med en beskrivelse under over.

Gågata i sentrum hvor det vanligvis vrimler av mennesker. Masse butikker, caféer og restauranter og (nesten) alltid et yrende folkeliv:

La plaza. Parkkvartalet - 25 de mayo - som ligger midt i sentrum rett foran katedralen. Etter skoletid på hverdagene er det alltid en haug ungdommer som henger her (ikke fra skolen min, da den ligger for langt unna):

San Juan sett fra fugleperspektiv (toppen av katedraltårnet)og selve tårnet på katedralen:

Meg og Emma foran Statuen av Sarmiento:

En bokhandel vi har funnet som har et fantastisk utvalg av bøker, og i tillegg har en liten café. Dette er utearealet i bakgården:

Nå må jeg løpe i dusjen, for jeg skal ut på bar sammen med AFS-jentene i kveld. Ingen av oss gidder å danse i kveld, etter alt vi har gjort på i dag, så da blir det bar! Herregud, har gjort så mye artig i dag, skal fortelle dere senere! Er bare 3 innlegg som står i kø først...

tan ocupada

2011-04-08T04:07:00.001+02:00

23.07

Hei dere, dårlig oppdatering fra min side nå for tiden, men jeg har vært så opptatt for tiden! Enten så sover jeg, eller så er det ting i forbindelse med skolen eller så er jeg rett og slett ikke hjemme. I dag kom jeg for eksempel ikke hjem før 21.00 på kvelden etter å ha vært ute siden 7.30.
Men jeg har så utrolig mange bilder til dere nå, og så mye å fortelle. Jeg har bilder fra sentrum (fugleperspektiv!), skolen og en klassesamling på landstedet til Sofia. I morgen og lørdag skal jeg på noe opplegg fra AFS så da blir det enda flere bilder på dere!

Skal se om jeg får tid til å lage noen innlegg til dere i morgen, men de blir sannsynligvis ikke publisert før langt på natt. I morgen skal jeg nemlig lunsje i sentrum sammen med Cathlin fordi jeg ikke får tid til å dra hjem i mellomtiden!

Hold dere oppdatert!

la musica 5

2011-04-02T20:46:00.004+02:00

15.46

La musica 1
La musica 2
La musica 3
La musica 4

Nigga - Dime si te vas con él (00:25)

Wisin & Yandel - Abusadora (00:30)

Los Rodriguez - Hace calor

Dj Sanny y Dj Eliox - Fiesta Reggaeton

Pitbull - Bon Bon

Grupo Treo - Pégate

Chino y Nacho - Tu angelito

El Potro Alvarez ft. Chino y Nacho - Bla bla bla

Wisin & Yandel - Te siento

Stromae - Alors on danse

Klaas ft. Jessy Matador - Bomba

Wisin & Yandel - Me estas tentando

El Original - Brujula de amor

San Juan, no sabes como te voy a extrañar.

que ves, que ves cuando me ves, cuando la mentira es la verdad

2011-04-02T03:35:00.000+02:00

22.30

I dag dro jeg på café med Emma igjen. Er så lenge siden jeg har sett henne, så det var godt å møtes og prate sammen igjen! Vi byttet også tilbake kameraene tilbake igjen, så nå har jeg fått kjære speilrefleks tilbake igjen! Og jeg vet at jeg har lovt dere tusen millioner ganger å ta bilde av byen å legge ut, men det er barre det at jeg skjemmes så forferdelig over å dra opp kameraet midt i sentrum! Vet ikke hvorfor, jeg bare gjør det...

Etterpå dro vi på tidenes accesoriesbutikk som har alt fra øredobber til støvler til skjerf. Det er så fantastisk mye fint der inne at jeg får mest lyst til å bare kjøpe med meg alt! Vi snakker øredobber til 10-15 kroner og skjerf til 50 kroner. I dag kjøpte jeg meg dette:

Skjerf, belte, ring, 3 par øredobber og en pengepung til småmyntene jeg trenger på skolen (busspenger, mat, fotokopier etc.). Og til sammen ble det litt under hundrelappen. Ikke verst!

Har også fått kjøpt en del vinterklær i det siste! Selv om jeg fortsatt går uten genser på skolen og ikke har noe problemer med å gå i shorts og singlet på kveldstid, har det faktisk blitt høst og det betyr at det snart blir kaldt. Og for meg som nå er vant til varmen kommer det til å bli forferdelig kaldt. Har i hvert fall fått kjøpt meg et par nye gensere, noen skjorter og et par vintersko. Det skal komme godt med i hvert fall...

I kveld tror jeg ikke jeg skal ut. Har sovet så lite den siste uka og ikke hatt noe som helst tid til å sove siestaen så tror virkelig jeg skal utnytte natta til å sove. Kjempespennende det sikkert, men gud så deilig det skal bli! Planene videre er i hvert fall bursdag i morgen kveld og kanskje ut etterpå, og på søndagsettermiddagen blir det bursdagsselskap en klassevenninne. Mandag blir det skole og mest sannsynlig skal jeg på et slags arrangement om Las Islas Malvinas (falklandsøyene?) på ettermiddagen. Siden vi har fri på tirsdag skal alle vi i klassen møtes på landstedet til Sofia mandagskvelden for å spise middag sammen, og så skal jeg kanskje overnatte der sammen med jentene etterpå. Tror det skal bli en fin helg hvert fall, så får dere bare kose dere med det forhåpentligvis fine vårværet!

jal's speech at Chris' funeral

2011-03-26T16:28:00.000+01:00

“I’ve been thinking about what Chris would have wanted me to say today. The advice he’d give me, which’d be something like, “Know what, babe? Fuck it. These guys know all about me. Tell them about someone else.” So I thought I’d tell you about a hero of Chris’s: a man called Captain Joe Kittinger. In 1960, climbing into a foil balloon, Captain Joe ascended 32 kilometres into the stratosphere. And then, armed only with a parachute, he jumped out. He fell for four minutes and thirty-six seconds, reaching seven hundred and forty miles per hour before opening his parachute five kilometres above the Earth. It had never been done before, and it’s never been done since. He did it just because he could. And that’s why Chris loved him - because the thing about Chris was, he said yes. He said yes to everything. He loved everyone. And he was the bravest boy - man - I knew. And that was - he flung himself out of a foil balloon every day. Because he could. Because he was. And that’s why - and that’s why we, we loved him.”

bailando en lo oscuro, nadie se va a comprometer

2011-03-25T14:06:00.000+01:00

10.06

fuerza japón

2011-03-25T02:05:00.000+01:00

22.05

Okei, nå er vel jeg garantert den aller siste i hele verden som blogger om det som skjer i Japan, men følte bare jeg måtte si noen ord.
Som de fleste vet har det både vært jordskjelv og tsunami (og en potensiell atomkraftkatastrofe) i Japan som har rammet mange tusen mennesker. Jeg husker spesielt godt morgenen det skjedde, for det var det eneste de snakket om på radioen mens jeg og mami satt i bilen på vei til skolen. Jeg klarte ikke å la være å tenke på ei venninne av meg som bor i Japan på utveksling for et år, eller jenta fra Japan som går på kunstlinja på skolen min her i San Juan.

Jeg fikk ikke møtt den japanske jenta på skolen den dagen siden hun går på skolen på ettermiddagen, men jeg fikk høre av klassevennene hennes at hun hadde gått hele skoledagen uten den fjerneste anelse om familien hennes eller vennene hennes var i live eller ikke. Hun bor i Tokyo, der det verste jordskjelvet var, og siden familien hennes ikke hadde verken strøm, internett- eller telefontilgang fikk hun ikke kontakt med de.
Heldigvis gikk det bra med både familie og venner, men kan du tenke deg så grusomt det må være å sitte mutters alene mens familien din på andre siden av jordkloden er rammet av det kraftigste jordskjelvet siden 1923 og det eneste du kan gjør er å sitte hjemme og følge med på tven i håp om at noe nytt skal dukke opp?

Eller for familien til venninna mi i Norge som våknet opp til nyhetene om tidenes jordskjelv og med dattera si i Japan. Heldigvis bodde ikke hun i et av de rammede områdene, og kjente bare et kraftig jordskjelv i det hun skulle gå av toget etter skolen, men tenk om...
Hun valgte (ble tvunget av organisasjonen?) å reise hjem igjen til Norge etterpå, og det skjønner jeg egentlig forferdelig godt. Enn å være på utveksling i et kriserammet land med tsunamier, jordskjelv, vulkaner og atomkrafteksplosjoner? Det tror jeg ikke er den heldigste situasjonen man kan være i.

Det er også slike ting som får meg til å tenke. Alle husker jo jordskjelvet i Chile i fjor, og San Juan ligger faktisk bare 3 timer fra grensa. Byen min ligger også i et av de sterkest rammede områdene i Argentina når det kommer til jordskjelv og byen har blitt totalødelagt hele to ganger pga. jordskjelv - sist i 1944. Vi har ukentlige jordskjelv, merkbare og ikke merkbare, noe som får meg til å lure på "når kommer det et kraftig et?".
Selv har jeg ikke merket det spesielt mye, men en gang da jeg satt i senga mi med pc'n på fanget og så en tv-serie, begynte plutselig flaskene på toppen av kjøleskapet å klirre og pc-skjermen min ristet. En gang våknet jeg også opp midt på natten uten forklaring, og ble fortalt dagen etterpå at det hadde vært et jordskjelv på det eksakt samme tidspunktet den natta. Et par ganger i uka begynner glassflaskene på toppen av kjøleskapet å klirre uten grunn, og da tror jeg at vi har jordskjelv.

Charlotte fra Canada var på helgetur med familien sin til småbyen Rodeo da det kom et jordskjelv. De satt ved kjøkkenbordet og drakk mate da hele bordet plutselig begynte å riste så mye at de måtte holde fast bordet for at det ikke skulle flytte seg. Men hei familie og venner, nå må dere ikke uroe dere altså - Jeg har det helt fint!

Sender alle mine tanker til Japan, og håper ikke det skal ta for lang tid før ting kommer på riktig vei igjen.

(beklager for bildefritt innlegg, men jeg vedder på dere har blitt pepret av nok katastrofebilder i det siste, o no?)

nunca más

2011-03-24T21:06:00.002+01:00

17.06

Under det argentinske militærregimet mellom 1976 og 1983 forsvant det 30 000 personer. Menn og kvinner, unge og gamle, uskyldige og skyldige. Selv i dag har ingen den minste anelse som hvor disse har blitt av. Den 24. mars 1976 begynte en lang rekke av stillhet, torturering, kidnapping og drap på tusenvis av mennesker i Argentina og som skulle vare i hele 8 år til. Enda flere tusen enn de 30 000 ble henrettet på grunnlag av å vite for mye eller av fare for regimet i Argentina.

// proyecto desaparecidos

24. mars er derfor satt opp som en minnesdag for alle argentinere for å markere det som har skjedd i og mot befolkningen i Argentina, og for å forhindre at noe slikt skal skje på nytt. Derfor sier vi "NUNCA MÁS"*.

// priv

I og med at vi har denne dagen fri, hadde skolen vår (og antakeligvis de fleste andre skoler i Argentina) en minnesmarkering på morgenen i går, i tillegg til den vanlige flaggsermonien. Først ble flagget heist til en frigjøringssang og etterpå holdt tre elever fra skolens elevstyre tale på vegne av styret for å minne oss elevene og lærerne på hva dagen går ut på, og hvorfor det er så viktig at vi minnes det som har skjedd. Overalt i skolegården var det hengt opp bannere med setninger, ord, personer som holdt hender og bilder. På dørene var det hengt opp lapper hvor det stod "NUNCA MÁS" som vi også fikk delt ut, samt store plakater i gangene med historier og utdrag. I friminuttene ble det spilt musikk, og det var i tillegg 3-4 elever som gikk rundt med et sort bind for øynene og en liten plakat som fortalte oss hva som hadde "skjedd" med personene. Helt på slutten av dagen var det også noen elever som holdt en liten konsert i skolegården.

NUNCA MÁS.

*'Nunca mas' betyr 'aldri mer'.

mankewe summer

2011-03-21T11:18:00.000+01:00

07.18

Har satt sammen en liten video til dere fra lørdagen. Pratinga er naturligvis på spansk, så den er det vel et ytterst fåtall som skjønner, men ok, bare for stemninga si skyld. Har forresten et par videosnutter på lager som sikkert kommer en gang i fremtiden!

oversikt over skolefag '11

2011-03-19T20:01:00.000+01:00

15.57

Nå har jeg gått ferdig en hel uke på skolen! Vi startet på nytt skoleår torsdag i forrige uke, og det var pina meg hardt å stå opp 6.40 den morgenen, det sier jeg bare! Nå har vi virkelig begynt på de sosiale fagene så CHAU til biologi, fysikk og kjemi. Timeplanene i år er tung, men i det minste mye bedre en året før! Går fortsatt i den samme klassen, og trives enda bedre enn før. Føler jeg kommer overens med alle i klassen og det er en god følelse skal jeg love dere!

Har laget timeplanen til dere, og under bildet skriver jeg bare en kort liten beskrivelse av fagene jeg har - på norsk - slik at dere kanskje skjønner mere (noe i det hele tatt). Bildet er superstort for at dere skal se noe i det hele tatt. Orker ikke tenke på designet nå...

Mátematica - Matematikk: Sier seg kanskje selv? Vi jobber med en masse rare tall og temaer jeg aldri har hatt før. I tillegg til tidenes mest kompliserte kalkulator. Jeg er ikke flink i matte til vanlig, og matten her lover jeg deg er enda vanskeligere, så mildt sagt sliter jeg veldig med å følge med i matte.

Probabilidad y Estadística - Sannsynlighet og statistikk: Går veldig - veldig - mye i frekvenstabeller og gjennomsnitt og median og typetall og søylediagrammer at jeg blir helt ør i hodet. Her har vi også tidenes mest kompliserte kalkulatorformler, men det er jeg egentlig veldig glad for så jeg slipper å bruke hundre-og-førti år på å regne gjennomsnitt. Liker for så vidt statestikk bedre en matematikk.

Pedagogía - Pedagogikk: Foreløpig har vi hatt mest mennesket og utdanning, og om skolen er det som utdanner mennesket eller om det er andre ting. I så fall, hvordan utdannes mennesket og hvilke faktorer spiller inn ETCETERA. Faget virker litt tørt, men tror ikke det skal bli noe stort problem!

Filosofía - Filosofi: Dette faget er tørt. Så tørt at det knitrer av det. Nå jobber vi mye med hva vi assossierer med ting osv. og vi hadde f.eks nettopp en oppgave hvor vi skulle presentere vårt syn på verden med bildeutklipp og tekst og så forklare hvorfor vi hadde gjort det slik og slik. Det som er bra er at det i de fleste tilfellene ikke finnes et "fasitsvar", men at vi må tenke det ut selv.

Psicología - Psykologi: Læreren vi har er fantastisk og hun er tidligere psykolog så hun vet hva hun snakker om. F.eks. gir hun oss en masse eksempler på tingene vi snakker om, som gjør ting litt interesante og ikke så tørt. Nå holder vi på med psykologi fra 3000 f.Kr. og fram til i dag. Nei, det er ikke SÅ kjedelig som det høres ut.

Derecho - Rettslære: TØRT. Kan ikke beskrive hvor dødt faget er en gang. Læreren (som forøvrig er prikk lik en frosk) snakker og snakker og snakker, og det tar faktisk aldri slutt. Hun bruker også så mange ord og uttrykk jeg aldri har hørt før at jeg faller ut med en gang og blir sittende å glo dumt ut i lufta.

Literatura - Literatur: Vi har masse om litteratur fra Argentina, men også Sør-Amerika generelt. Nå har vi et prosjekt hvor vi i grupper på to-og-to (jeg er med Juli) skal finne 3 lyrikere fra et land i Sør-Amerika (vi trakk Costa Rica) og så analysere dikt (etc.) og senere presentere det.

IMA (Introducción al Mundo Actual) - Verden i dag: Vi snakker om det som skjer i verden for øyeblikket, forhistorien og hvorfor det har blitt sånn, og hva det kan utvikle seg til eller eventuelt ende med. Det vi har fokusert mest på i det siste har naturligvis vært katastrofen i Japan.

Geografía - Geografi: Her snakker vi også mye om det som skjer i verden, men det er for så vidt for å etterhvert kunne plassere det på kartet. Her om dagen skulle vi sjekke geografikunnskapene våre og hver enkelt skulle tegne et mentalt kart og plassere landene for å sjekke hvordan det lå an. På verdenskartet etterpå var det derimot få som visste eksakt grensene til Europa, så etter 5-6 elever sa læreren at jeg måtte komme opp å gjøre det. Haha. (og pappa: jeg gjorde det perfekt! Hurra for geografien du har lært meg!)

Francés - Fransk: Går ut på det språkfag flest gjør. Har lært en del allerede, og tror det blir artig! La profesora er dessuten tidenes koseligste!

Inglés - Engelsk: Hvis det er like superlett som i fjor så blir det også... superlett i år også.

Investigación - Etterforskning: Viktig å merke seg at det er etterforskning sosial (?), og at det gjelder spørreundersøkelser, forbrukerundersøkelser etc. Dette året er bare en intro til neste år, så vi skal bare ha teori dette året og ikke noe praktisk.

Gimnasia - Gym: Vi har volleyball hver bidige gang, i likhet med i fjor. Hurra...! Vi skal ha gym på skolen og på universitetsområdet fra 16.50-17.50, bare oss jentene.

Under ser dere timeplanen jeg hadde i fjor. Fagene klarer dere vel å gjette dere til selv, siden mesteparten er ganske likt!

Lengua var forfaget til Literatura som vi har nå, Orentación var foredrag, Informática var lære om data og teknologi, og Plástica var kunst.

I tillegg skal jeg, Juli og Sole begynne på volleyball på tirsdager og torsdager fra 7-8 (tror jeg), så torsdagene mine blir forferdelig lange! Først skole fra 7.40 - 12.55 så etterforskning fra 14.00 - 16.00 så gym på Palomar (universitetsområde) fra 16.50 - 17.50 og så volleyball (også på Palomar) fra 19.00 - 20.00. Så må jeg gå til hovedgata og ta buss, så jeg blir ikke hjemme før klokka 21.00!!! Alletiders.

oh wow

2011-03-10T20:35:00.000+01:00

Screenshot // SKINS S01 E05

I cannot pretend that I felt any regret

2011-03-09T14:15:00.003+01:00

10.15

De siste dagene har vært fantastiske og jeg har storkost meg!
På mandag i forrige uke møttes vi i nabolaget til kusina mi. Vi var meg, Ago, Cec, Flori, Gastón og Nacho, og vi satt ute på fortauet, drakk saft og holdt pratinga gående helt 4 på natta. Deretter fulgte flere dager hvor jeg møtte AFS-jentene på café i sentrum for å spise toast, croissanter og drikke kaffe. Jeg og Cathlin begynte å planlegge tur alene til sør-Argentina (skal fortelle mer senere!). Fredagen var jeg som sagt på landstedet til Sofi hele formiddagen, før jeg på kvelden dro i selskap til Emma. Lørdagen ble tilbragt i klubben sammen med familien, og på nattestid dro jeg ut sammen med Ago, Mica og en hel haug andre for å danse til langt ut på morgenen. Det var kostyme og skum, så vi hadde på oss masker. Artig!

Søndagen ble også tilbrakt i klubben, men på kvelden møttes jeg, Ago, Ceci og Flori hjemme hos Ceci for å lage pizza. I utgangspunktet skulle guttene også være med og vi skulle lage i stand Asado, så ble det taco og til slutt endte vi opp, bare oss jentene, med pizza - mest økonomisk. Vi lagde en med tomat, ost og paprika, en med salami, ost og paprika og en med skinke, ost, paprika og egg. Og vi lagde pizzabunnen selv også naturligvis. Herregud, tror aldri jeg har smakt en bedre pizza! Etterpå ordnet vi oss og dro ut. Kusina vår (meg og Ago) Sole tok en del bilder, så hvis de noensinne treffer facebook, skal jeg legge ut noen til dere. Vi kom hjem rundt 7 og sov over hos Ceci. Dagen etter hadde folk fri, så jeg dro med familien i klubben. Og det samme i går. 4 dager i klubben blir litt i overkant så jeg skal innrømme at jeg er ~~drita~~lei, men har hatt det fint likevel!

I dag er den siste dagen i ferien. Jeg husker da jeg sa "jeg har 4 måneder ferie, og det kommer til å gå kjempetreigt!" og så står jeg her plutselig og skal begynne et nytt skoleår. Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Snart kommer vinteren også... Heldigvis om et par måneder, men likevel. Jaja, jeg lever livet enn så lenge i hvert fall, og i morgen begynner skolen igjen. Hurra (...)!

los ultimos dias del verano

2011-03-09T04:12:00.000+01:00

00.12

På fredag dro jeg også sammen med jentene til landstedet til Sofia. Har postet noen bilder derfra tidligere (september?), men den gangen var det for kaldt til å være i bassenget. Det var det ikke på fredag for å si det slik. Vi spiste pizza til lunsj, oppholdt oss masse i bassenget, solte oss, prata, drakk saft og spiste kjeks, prata enda litt mer og mediterte i de 9 timene vi var der. Hadde det kjempeartig!
Mercedes.

Agostina, Mercedes, Rocio y Macarena.

Mercedes, Rocio, yo y Macarena.

Mercedes, Jose, Macarena, Sofia, Luciana y yo.

Yo, Macarena, Sofia, Mercedes, Luciana, Agustina y Jose.

Gimena y Rocio.

Rocio, Luciana y Amparo.

Macarena, Agustina, Sofia, Jose y yo.

Synes forresten det er kjemperart å skrive alle navnene hele for det er noe vi aldri gjør. Bruker bare forkortelser og kallenavn. Skriver de hele navnene på bloggen, for at dere skal få se hvordan navnene her nede er.

cumple Emma

2011-03-09T03:34:00.000+01:00

23.34

Hei-dårlig-blogging-over-lengre-tid. De siste dagene har jeg vært så opptatt at det eneste jeg har gjort hjemme i huset har vært å sove. Eller, jeg satt i nesten 2 timer i natt og glodde inn i en tom "nytt innlegg"-side. Den forble tom da jeg skrudde av pc'n også for å si det sånn. Men etter et eviglangt gnål samler jeg meg til å skrive et par innlegg til dere. Hurra.

På fredag var jeg i bursdagsselskap til Emma fra Frankrike i huset hennes. Vi var samlet alle vi jentene i AFS, noen AFS/Rotary-frivillige, den gamle vertsfamilien og den nye vertsfamilien. I utgangspunktet skulle vi gå ut etter selskapet, men siden det regnet hunder og katter ute, droppa vi det. Vi spiste oss heller fulle på pizza, mens vi prata og flira. Tok også en del bilder som jeg bare legger ut med en gang. Hva mer er det å skrive da? ~~Jo, vi kasta bursdagsbarnet i bassenget på slutten av selskapet.~~

Charlotte (Canada).

Luli, Cathlin (USA) y yo.

Cathlin y yo.

Emma, cumpleañera!

pensamientos

2011-03-02T09:15:00.000+01:00

05.15

Jeg husker for litt over et år siden og landevalg for utvekslinga var et tema. Jeg husker et av de viktigste kriteriene mine var at jeg skulle reise til et land langt, langt borte. Europa skulle jeg ikke til siden det var så nærme.
Nå derimot, sitter jeg her og lurer på hvorfor i alle dagen jeg valgte et land på andre siden av jordkloden. Hvorfor jeg valgte et land jeg kan få besøke én gang i året - hvis jeg er heldig. Det man ikke tenker på før man drar er hva man kommer til å føle når man innser at man ikke skal være her for alltid. Når man faktisk blir så glad i de personene man har rundt seg underveis at det er på grunn av de man gråter seg i søvn hver kveld, og ikke de man har forlatt "hjemme". For ja, man skal hjem - ja, man skal forlate alt og alle man har kjent i ett år. Det er det som er det vanskelige og det er det som er tungt. Man skjønner ikke det før man sitter i vertslandet sitt og er over halvveis i året. Da skjønner man hva har begitt seg ut på.
I natt skulle jeg ønske jeg aldri dro på utveksling. Fordi det gjør vondt å tenke på alle jeg skal forlate.

i am your skin

2011-03-02T05:09:00.001+01:00

tekst // The Bravery, bilder // thecherryblossomgirl

yeah, I'm really here

2011-03-01T08:29:00.001+01:00

04.29

Nå har de nye AFS-jentene ankommet San Juan! På lørdag valgte jeg å legge meg tidlig i stedet for å gå ut, og stod opp klokken 7 (SJU!!!) for å møte på terminalen 8.30! Det var meg, Cathlin, Charlotte og Laura av oss utveklingsstudentene som var der, de "vorende" vertsfamiliene og noen AFS-frivillige som dannet en fin liten velkomstgruppe til de gikk av bussen. Vi hadde stort AFS-flagg, "Bienvenida"-plakater og vi jentene hadde laget i stand noen smågaver som de fikk da vi presenterte oss.

Og det med presenteringa er et kapittel for seg selv, for det var sykt komisk. Vi jentene var sykt nervøse alle sammen for vi ante jo ikke hvem vi skulle møte eller hva vi skulle si til de. Da vi endelig fikk mannet oss opp og og banet oss vei gjennom mengden til jentene ble det mye "eee... hola... uuh... si...". Cathlin fikk oppdraget på å snakke siden hun snakker engelsk (engelsken min er så rusten nå, husker ingenting!), men fordi hun var så nervøs og oppspilt begynte hun å snakke spansk likevel så jeg måtte si "Cathlin, engelsk!" til henne flere ganger. Da vi kom til Jenica fra USA sa hun "Oh, I didn't know you were here!" og så presterte Cathlin å svare "yeah, I'm really here" med tidenes mest oppspilte øyne. Så tok vi gruppebilder og de nye jentene dro "hjem" sammen med familiene sine.

Etterpå dro vi 4 på café for å spise frokost og prate. På terminalen hadde hun ene frivillige spurt oss om når vi hadde følt oss som ekte "Sanjuaninas" så vi ble sittende å prate lenge om det. Jeg tror jeg følte meg ekte "Sanjuanina" da jeg ikke lenger var nervøs for å ta buss, og da jeg lærte meg hvilke busser jeg kunne ta dit og dit. Eller da jeg ringte og bestilte en taxi alene for første gang. Bare slike små ting som gjør at man føler at "her bor jeg", tenkte bare å nevne det.

Ellers har jeg det fortsatt bra, og det innlegget som heter "who's got their claws in you my friend" ble faktisk skrevet den dagen, men av en eller annen grunn ble det lagret i utkast. Så det ikke før nå, så det ble postet 5 dager forsinket. Jaja.

demoliendo hoteles

2011-02-28T03:00:00.000+01:00

22.59

Ok - oppdatering. På torsdag var jeg på konsert med en av de største rocke"heltene" i Argentina! Charly Garcia. I forbindelse med la Fiesta del Sol, som varer en uke, kommer det artister fra hele Argentina og spiller på uteområdet foran mer enn 30-40 000 tilskuere. Selv om jeg ikke hadde hørt all verden av sangene hand tidligere, men etter å ha vært på konserten har det nesten vært det eneste jeg har hørt på! Charly er kjent for å ødelegge ting på scenen, knuse gitarer, avbryte konserter, nekte og synge etc. og selv om jeg (vi) hadde håpet han kom til å gjøre noe var 2 mikrofoner det eneste han kasta.

Det var sinnsykt mye folk på området, og siden det var plassert stoler på de fremste plassene stod alle på stolene sine. Så vi fikk nesten ikke sett noe. Heldigvis er en av kompisene mine typ. 2 meter, så jeg fikk sitte på skuldrene hans under noen sanger. Og jeg fikk sett alt. ALT. Skulle så sykt hatt kameraet mitt der og da, for det var fantastisk. Dro sammen med Agostina og to kompiser om noen skulle lure, og vi var ikke hjemme igjen før 5 fordi konserten slutta så sent! Sov siesta dagen etterpå for å si det slik.
Bildet under er fra konserten i San Juan.

Charly Garcia - Demoliendo Hoteles

Charly Garcia - Tu Vicio

(Tenkte bare å komme med en liten note til alle som lurer på kulturforskjeller og hele pakka der, og da tenkte jeg bare å nevne dop (marihuana) som en ting. Det er overalt her nede, kjempebillig og mange røyker det. Folk på min alder også. Vet hvordan røyken luktes nå, for på konserten var det en konstant eim av marihuana i folkemengden og jeg fikk fortalt av vennene mine at det var marihuanarøyken jeg lukta. Og slapp av familie og AFS, jeg har verken røyka eller kommer noensinne til å gjøre det, nevner det i forbindelse med konserten bare)

a moment of love, a dream, a laugh

2011-02-26T23:49:00.000+01:00

19.49

Har sittet og sett gjennom bilder fra det siste halvåret og funnet ut at med alle de utseendene som bikkja har hatt siden vi fikk han, skulle man nesten tro at vi har hatt 5 forskjellige hunder. Nesten. Uansett, nå har vi tatt han med til frisøren så nå har vi faktisk fått han tilbake med puddelsveis. Da Guadalupe og Ana kom inn på rommet mitt for å vise han fram tenkte jeg først "I svarte, enda en hund?", for jeg trodde helt blodseriøst at det var en annen. Jaja, slik ser han i hvert fall ut nå:

Puddel. Fin? Nja. Myk er han i hvert fall.

yesterday the day before tomorrow

2011-02-24T19:07:00.005+01:00

15.07

Legger ut et bilde av de 25 mest spilte sangene mine (og de 25 etterpå) på iTunes for de av leserne mine som interesserer seg for hvilken musikk jeg hører på - jeg vet dere er der.

Og om dere lurer på om jeg har Spotify; joda, jada. Men jeg er så sjeldent innpå fordi de sangene jeg finner laster jeg ned slik at jeg har de på iPoden min (og kan bygge avspillingsstatistikk, jeg er et kontrollmenneske som må vite), og dermed gidder jeg ikke høre på spotify.

who's got their claws in you my friend

2011-02-23T22:22:00.003+01:00

18.22

Herregud, må bare fortelle dere hva jeg brukte hele morgenen min på i dag.
Planen var å dra på skolen for å skrive meg inn for dette året og deretter dra til Correo Argentina for å sende to pakker for Cathlin (som er opptatt på universitetet hver morgen). For å sende pakkene kan man bare dra mandag, onsdag og fredag fra 8 til 13 på morgenen/dagtid. Dermed stod jeg opp klokka 9, pakka med meg skoleskjorta og de to pakkene og satt på bussen klokka 10. Jeg gikk av ved skolen, dro på meg skjorta og gikk inn til å bli fortalt at jeg måtte komme tilbake enten den 3. eller 4. mars. Jaja, ok, greit nok. Jeg gikk ut, satt fra meg den ene pakken (som var ei skrivebok) og veska oppå for å mose nedi skoleskjorta. Så raska jeg med meg veska og sprang til busstoppet.

Da jeg ankom sentrum og hadde gått ett kvartal tenker jeg, "Oi, i svarte, jeg glemte skriveboka!!!", og da hadde jeg naturligvis prestert å glemme den igjen utenfor skolen min. Jeg sprang til busstoppet og ankom skolen en halvtime etter at jeg hadde vært der sist. Heldigvis var skriveboka på akkurat samme sted som jeg hadde forlatt den. Gikk på bussen atter en gang, og ankom postkontoret klokka 10.50. Stod en liten evighet i kø før jeg endelig nådde kassa og fikk kjøpt to småkasser til pakkene. Selvfølgelig hadde jeg ikke penn og måtte pent spørre en politimann om å få låne. Ok... Så skrev jeg på adressene og stilte meg i køa på nytt. Da jeg nådde fram ble jeg fortalt at jeg måtte gå gjennom en gang for å komme til ei ny kasse hvor de kunne sjekke pakkene før sending.

Etter å ha funnet ut hvor kassa faktisk befant seg var det en av de på posten som kom forbi og sa "du, vet du hva? Han som pleier å være her har nettopp gått. Han jobber mellom 9 og 12 og nå er klokka... 12.10. Kom tilbake på fredag klokka 9 du!". Så da måtte jeg fint akseptere at etter å ha tilbrakt hele morgenen på buss og på postkontoret hadde jeg ikke fått gjort noen verdens ting og måtte dra med meg pakkene på BUSSEN tilbake til huset hvor jeg var hjemme 13.00. Irritert? Ja.

Og så sendte jeg melding til Cathlin "FØLER FOR Å DREPE NOE AKKURAT NÅ", søt som jeg er.

Nye øredobber forresten. Kostet meg 40 kroner - billigbillig.

dale ahora nadie esta mirando

2011-02-23T18:57:00.000+01:00

14.57

De siste dagene har vært utrolig fine, og jeg har nytt de hvert sekund. Lørdagen var jeg ute sammen med Ago, Ceci og Flor. Vi hadde ikke fått tak i free (gratis inngang) denne gangen så det endte opp med at jeg gikk rundt til fyrer som stod alene for å spørre, med tidenes mest sjarmerende aksent; "Hei, jeg er fra et annet land, visste du det? Tingen er den at det er kjempedyrt her, og... Har du free?" Og etter 3 forsøk (en sa han ikke hadde, men når han fikk om en liten stund skulle han finne meg first thing) fant jeg en som ga meg 4. Ergo slapp vi gratis inn og hurra for det.

Søndagen var det familiemiddag i huset til Abuela med hele familien samlet. Masse god mat, prating, fliring og blidetaking. Det er akkurat det samme hver gang alle møtes og jeg elsker det!
Mandagen dro jeg hjem til Ceci sammen med Ago, Flor og noen flere venner (vi var 8 til sammen) på kvelden/natta, hvor vi bare satt ute på fortauet, drakk cola og prata. Var hjemme klokka 6 på morgenen, men hadde hatt det kjempefint!

I går dro vi jentene i AFS (wow, vi er så få nå!) til sentrum for å "feire" et halvt år i San Juan! Tiden går så sinnsykt fort og vi ble bare sittende og prate og prate og prate på café hele ettermiddagen. Naturligvis dro vi på caféen Baró som har blitt et stamsted for oss jentene. Denne gangen tok jeg en del bilder, som dere kan se under!

Alfajor Santafesino.

Cathlin - USA, Charlotte - Canada, Ditte - Danmark.

cumple Guadalupe pt. 2

2011-02-21T22:29:00.000+01:00

18.29

Her kommer bursdagsbildene! Jeg jobbet sammen med Alicia og Adriana om å vaske, rydde og ordne i stand huset til festen hele morgenen og ettermiddagen og klokken 7 begynte ungene å komme. Vi hadde blåst opp masse ballonger, pynta med bursdagsting og vi hadde en hoppeborg i hagen! Det ble i hvert fall veldig populært blant ungene! Etterhvert ble det servert pølse i brød til barna, potetgull, brus og peanøtter. Senere når også de voksne og flere av de i familien vår begynte å komme ble det ordnet i stand et dukketeater som var leid inn til bursdagen. Det var faktisk morsomt selv om det var beregna på barn, lo masse! Etterpå spiste vi eldre empanadas og sandwicher, før bursdagslysene ble blåst ut, kaka ble spretta og piñataen ble tatt fram til gledeshyl fra ungene.
Kvelden ble avsluttet med at mesteparten av familien, og oss, var samlet i stua for god, gammeldags... karaoke. Artig var det i hvert fall, og var ikke i seng før 3.

Bordpynten med godteri til ungene.

Noen av jentene fra gata.

Mami y Papi.

Miniempanadas laget av Abuela!

Dukketeater.

Bursdagslysene blåses ut.

Piñata!

Søskenbarnet til Papi, prima Sofia, prima Agostina.

Senere fant vi også noen fantastisk artige penner med både stempel, lys OG bobler! Har en del bilder derfra, men poster de i et senere innlegg!

cumple Guadalupe pt. 1

2011-02-19T19:04:00.002+01:00

15.04

På onsdag hadde vi et lite miniselskap med noen av ungene fra gata. Vi hadde den store festen i går kveld, men siden festen ikke skulle være på selve bursdagen, lagde Alicia en liten kake som vi spiste når mami kom hjem fra jobb. Bildene fra festen i går legger jeg ut senere i kveld eller i morgen. Må redigere litt farger osv, og siden jeg skal ut med Agostina i ettermiddag (og natt), vet jeg ikke om jeg rekker det.

la musica 4

2011-02-19T18:50:00.001+01:00

14.50

La musica 1
La musica 2
La musica 3

Daddy Yankee - La señal

Grupo 5 - Te vas

Daddy Yankee - Que tengo que hacer (0:21)

Los Autenticos Decadentes - Corazón

Daddy Yankee - Me enteré

Mc Caco - La cajita feliz

Daddy Yankee - Pose

El Original - Brújala del amor

Daddy Yankee - Llamado de emergencia

Mc Caco - Si voy al bajo soy yo

Daddy Yankee - La despedida

Los Reyes del Cuarteto - Apareciste tú

Gustavo Cordera - La bomba loca

Karina - Corazón mentiroso

The Black Eyed Peas - The time

the more I talk about it, the less I do control

2011-02-18T07:13:00.000+01:00

03.13

Jenta på bildet skal i teorien være Guadalupe. Det ligner ikke - annet enn håret og kroppen - men det får være det samme. Skal gi tegninga til henne som gave i morgen til bursdagen hennes. Håper hun blir fornøyd!

nytt design

2011-02-17T04:35:00.001+01:00

Har endret litt på designet mitt nå, og da spesielt overskriftene og datoene. På bildet over ser dere det slik det skal være, og slik jeg ser det, men jeg mistenker at ikke alle ser det på samme måte. Har jeg rett? Hvordan ser dere teksten?
Skal prøve å lage ny header også, men vi får se hva jeg gidder. Føl dere fri for å sende inn da, ha-ha.

Edit: Ser ut til at det fungerer nå. Var bare det at de første timene etter jeg hadde endret så jeg all teksten i type stygg Arial-format. Lurte bare på om det var likedan for dere eller ikke. Nå fungerer det i hvert fall!

que lo cumpla feliz, que lo cumpla feliz

2011-02-16T22:09:00.000+01:00

18.08

I dag er det bursdagen til Guadalupe, lillesøstera mi, som fyller 6 år! Vi bestemte oss for å ta feiringa på fredag og ikke i dag, fordi... fredag er fredag. Likevel kom vertsmamma hjem for å spise lunsj sammen med oss, og vi spiste alle sammen spaghetti i tomatsaus og kylling - som Guadalupe bestilte naturligvis. Til dessert var det iskake med lys formet som 6-tall. Fikk ikke tatt bilder siden minnekortet ikke fungerte der og da, men slenger med noen bilder jeg tok etterpå og tidligere i forrige uke!

Guadalupe og Delfina, nabojenta.

Guadalupe før hun skulle på utkledningsfest i forrige uke.

Ana Paula.

el perrito dice hola

2011-02-13T01:19:00.000+01:00

21.19

Bikkja hilser. Han har nettopp bada og ser i bunn og grunn ut som ei rotte. Han ser ut som en gulvmopp når han er tørr, så vet ikke hva jeg foretrekker jeg.

of guilt trips while love grips the blind

2011-02-11T18:51:00.000+01:00

14.51

I går kjøpte jeg noen nye greier til rommet mitt. Et lite "kanarifuglbur" som jeg hengte alle øredobbene mine på. Henger øredobber rundt hele buret, de stor på bakside, og alt ser mye mer ryddig ut nå. På toppen har jeg hengt alle armbåndene mine, og inni har jeg et duftlys som lukter vannmelon. Føler virkelig at det er her jeg bor, når jeg begynner å kjøpe småting til rommet mitt.

if it's not with you

2011-02-10T14:50:00.001+01:00

10.50

Mandagen var jeg på la finca til Ditte fra Danmark. Har forklart det før, men en finca er på en måte som en liten eiendom rett utenfor byen hvor de har et lite hus, basseng, frukttrær og gjerne flere hunder, men også noen ganger hester for eksempel. Jeg og Ditte dro sammen med vertssøsteren hennes Paula, og noen venninner/kusiner. Vi tilbrakte dagen i bassenget (som var gigantisk!!!), spiste hermetisert ananas mens vi spilte kort, hørte på musikk og tok masse bilder. Legger bare ved en liten haug slik at dere får sett litt!

Ditte y yo.

Og om du skulle lure på det, selv om Ditte er fra Danmark og vi forstår hverandres språk helt perfekt snakker vi sammen på spansk. Vi snakker på norsk og dansk hvis vi snakker om noe vi ikke vil at andre skal høre, men fordi vi begge er så rustne på våre egne språk (husker ingenting, klin umulig!) går vi som oftest over til å snakke på spansk igjen.

and if the devil is 6 then god is 7

2011-02-09T16:13:00.003+01:00

12.13

Rhodos, 24. oktober 2009
"En annen dag dro vi inn til Rhodos by, hvor vi for det meste oppholdt oss i gamlebyen. Her var det egentlig helt nydelig, men jeg var jo selvfølgelig helt dau pga. varmen."

Haha, jeg må bare le. Det var kanskje 25 grader max og jeg skrev at jeg døde i varmen? Nå BOR jeg i 40 grader og klager ikke en gang når jeg sitter i en klam buss og kjenner svettedråpene renne fra kneet (jeg sa jeg hadde oppdaget nye svettekjertler...).

I går kveld dro jeg med jentene fra AFS og Rotary, Cathlin og Emma, på restaurant og spiste SUSHI! Det har jeg aldri spist før, men det var sinnsykt godt! Restauranten var kjempefin, og både interiøret, betjeningen og maten var kjempebra. Ok, ikke av interesse for dere, men jeg skriver det likevel. Etterpå skulle vi egentlig på utekinoen igjen, men på grunn av regn (regn og regn, vi snakker et par dråper) var det stengt. Vi ble litt småskuffet og dro for å spise is på Grido i stedet. Er faktisk ikke noe som slår 'Crema Cookie' og 'Almendrado' (mandelis) på Grido når man har lyst på is!

Men så dere, i dag hadde jeg min første litt skumle bussopplevelse! Har sett flere ganger at buss 35 går forbi huset mitt - begge veier - men jeg har aldri tatt den før. I går etter å ha spist is i sentrum, kom 35 først av flere mulige, så jeg tenkte "jaja, tar den første og beste jeg" og hoppet på. Ja, for å si det sånn så dro bussen til helvete i feil retning! Jeg bor på vestsiden av byen og bussen kjørte østover. I begynnelsen gikk det bra, men så fikk jeg litt angst når jeg ikke lenger klarte å holde rede på om bussen kjørte nordover eller østover. Flere og flere gikk av, og vi kjørte - trodde jeg da - lengre og lengre ut i gokk. Etter en halvtime viste det seg plutselig at jeg var kommet på vestsiden igjen, og DA var jeg lettet. Etter en tre kvarters busstur var jeg helt alene på bussen og klokka var 11, men jeg kom i det minste fram! Note to selv; ikke utforsk bussruter sent på kvelden og i regnvær...

Hilsen ei som har lært. Kos dere i Norge, i morgen skal jeg på utekino igjen! Forhåpentligvis uten regn denne gangen:-)

Mendoza

2011-02-09T05:10:00.000+01:00

01.10

I helga dro vi på familietur til Mendoza, en litt større by enn San Juan, for å tilbringe helga på spahotell! Selve hotellet lå 20 minutter utenfor byen, så fikk ikke sett så mye av selve byen annet enn de minuttene vi kjørte gjennom. Selve provinsen var nydelig, og det var rad på rad med vinranker langs veiene.

Faktainnslag: Mendoza (San Juan er også inkludert) er Argentinas (og Sør Amerika?) største produsent av vindruer og vin! Derfor finnes det mil på mil med vinranker i Mendoza.

Vi kom fram til hotellet til lunsjtid på fredagen, og wow, for en lunsj! Vi snakker buffét med alt mulig rart fra svinekjøtt og kylling til sprøstekt søtpotet, minitomater og pasta. Skulle gjerne tatt bilde, men fikk ikke gjort det. Etter lunsj bar det rett ut til alle bassengene og spaområdet, og der var det litt av hvert! Det var flere forskjellige små"bassenger" med forskjellige temperaturer, sauna, innebassenger, gjørmebad, svømmebasseng (til å "trene" i altså) og massasjeområde. Begynte med en times lang massasje. Og jeg har ikke ord... Det var sinnsykt herlig! Senere var vi flere timer i bassengene, før vi spiste middag på kvelden.

Vi dro også sammen med en annen familie som hadde en sønn, Guido, på min alder heldigvis, så jeg var mye med han i løpet av oppholdet. Spilte masse biljard, bordtennis og en av dagene dro vi faktisk til elven like ved for å bade! Det var dritkaldt og Guido tok 3 svømmetak før han ga seg og gikk opp på steinene igjen. Så mobba jeg han litt og ble i vannet i et kvarter til. Det var sykt herlig, for temperaturen var faktisk som sjøen i Norge på sommertid!

På lørdagen stod vi opp tidlig til supergod frokost (BRØD<3), fortsatte med massasje før jeg dro sammen med Guido og familien hans på... hmm, sånn der du henger i en waier fra en side av et fjell, til det andre siden. Eller over elven da. Hva heter det egentlig? Samme kan det være, det var kjempeartig og sinnsykt høyt! Så fulgte enda flere timer i bassengene, lunsj, basseng, middag, familietid, biljard og basseng på nytt på nattestid. Søndagen endte vi opp med å dra tidlig fordi vi måtte være utsjekket til 11, så vi fem dro til noen venner av familien i et lite tettsted utenfor Mendoza hvor vi spiste asado og mye annet godt. Kom hjem i 9-10-tiden på søndagskvelden og var faktisk helt utslitt etter (for) mye sol og basseng. Borte bra, men hjemme best.

Området med de oppvarmede, grunne småbassengene.

Guadalupe.

Fotbad hvor du skulle gå gjennom først varmt og deretter kaldt. Norge-Argentina-bassenget som jeg kalte det.

Guido y yo.

La familia.

Elven som var 18 grader MAX.

"Ja, hvis du ikke har tenkt å bade kan du i det minste ta bilde av meg!" Haha, stakkars...

Hotellområdet!

Gjørme... Deilig. Fikk kjempemyk hud etterpå i hvert fall!

Så, det var i hvert fall sammendraget av turen til Mendoza! Om dere vil se noen få bilder til så ligger de alle i det samme facebookalbumet som jeg har lagt ut ti millioner ganger tildligere. Klikk HER.

last night what we talked about made so much sence

2011-02-07T02:33:00.000+01:00

22.33

Nå har jeg kommet hjem til San Juan etter en hel helg på spahotell i Mendoza! Orker ikke å sette meg ned å lage et innlegg lengre enn år og dag nå, så vi lar bare bildet ovenfor beskrive noe av det jeg har gjort på i helga. Innlegg kommer i morgen!

show me, show me, show me how you do that trick

2011-02-04T06:39:00.000+01:00

02.37

Må bare dele et lite gullkorn Guadalupe kom med i dag under lunsjen:

Marthe: Vil du at jeg skal skjære det i biter?
Guada: Neida, jeg vet å skjære, det er kniven som jukser!

Haha, lo godt da for å si det sånn. Har nettopp kommet hjem fra avskjedsfesten til en tidligere utvekslingsstudent som skal tilbake til New Zealand etter å ha vært her på ferie. Spiste pizza og snakket masse med de andre fra AFS. Jentene var der uheldigvis ikke siden de har begynt på universitetet og måtte studere. Jaja.

Og i dag etter at jeg våknet etter siestaen i 7-tiden (sov 4 timer i strekk, halleluja), ble jeg møtt av Guadalupe som fortalte meg at vi skulle til... Mendoza denne helga! Hadde egentlig gledet meg til å dra ut med Agostina igjen, men har kjempelyst til Mendoza også! Mendoza er en by som er litt større enn San Juan to timer lengre sør. Vi skal ikke bo inne i selve byen, men på et spahotell litt unna. Satser på en liten stund i Mendoza også, for jeg har veldig lyst å se byen! I dette innlegget, hvis dere blar litt ned, kan dere lese mer! Orker ikke sette alt på repeat heller! Drar altså i morgen tidlig klokken 10, ønsk meg god tur! Kommer sikkert ikke til å blogge før søndag/mandag.

Og, Cosquin Rock er et steg nærmere. Fikk snakket med kontaktpersonen min i dag og hun skulle snakke med AFS-presidenten her. Hun sa det skulle mye til for å få lov, eller om det var tid til å ordne alle papirene, men jeg krysser fingrene og håper på det beste. Det er snakk om godkjennelse, AFS Argentina må sende papirer til AFS Norge, som må sende papirene til mamma som må skrive under, og sende hele regla tilbake til San Juan. Via alle mellomstasjonene. Så slik det ser ut nå, er det ytterst sannsynlig, men jeg håper på det beste!

127 horas

2011-02-02T17:07:00.003+01:00

13.07

I går dro jeg som sagt med Emma og Cathlin på "kino"! Setter kino i "" fordi det var utendørs! Vi gikk inn en inngang i et lite nabolag, fikk tildelt en liten lapp med informasjon om filmen og fant oss plasser blant plaststolene som var oppstilte i rekker. Det hele var egentlig en liten hage, fylt med plaststoler og mennesker, og i den andre enden en kjempestor prosjektorskjerm hvor filmen ble vist. Tror det er utrolig vanskelig å forestille seg hvor magisk det er å sitte i shorts og en lett sommertopp på plaststoler sammen med kanskje hundre andre og se på film, mens den varme vinden blåser i håret og en eller annen siriss spiller like ved. Og hvis du ser opp kan du se alle stjernene og kanskje månen. Går faktisk ikke an å beskrive, må oppleves!

Filmen het som sagt "127 horas" ("127 hours") og handler om en mann som er på tur i Grand Canyon. Han faller og en gigantisk stein moser armen hans inn mot fjellveggen i en bergsprekk, og der blir han altså stående fast i 127 timer. Eller fra lørdag til torsdag var det vel. Det hele ender med at han... skjærer av seg armen, og det tror jeg faktisk er noe av det mest groteske jeg har sett. Eller, jeg så ikke så mye, endte opp med å holde hendene foran ansiktet i likhet med de fleste andre i hagen fordi det var så sterkt. Filmen er forresten basert på en sann historie og hovedpersonen lever fortsatt den dag i dag. Wow. Men, filmen var kjempebra, musikken var kjempebra og jeg anbefaler på det sterkeste å se den.

Vi rakk dessverre ikke å gå ut å spise først siden Emma var i klubben og jeg dro ut sammen med jentene etter siestaen. Mange av jentene som har kommet hjem fra ferie nå, så det var masse å snakke om!

walk away now and you're gonna start a war

2011-02-01T04:49:00.001+01:00

// Daria Werbowy av Paolo Roversi

Litt proposjonsfeil, så den som sammenligner blir skutt. Var litt uheldig med kameravinkelen også, slik at det ble ekstra vridd. Jaja, orket ikke rette det opp.

i said, please don't slow me down if i'm going too fast

2011-02-01T04:16:00.000+01:00

00.16

I dag har jeg faktisk ikke gjort noen ting. Helt seriøst, ingenting! Sov til og med siesta i 3 timer fordi jeg hadde så lite å gjøre på. I morgen blir en bedre dag though! Skal ut å spise med Emma og Cathlin i sentrum før vi skal se en filmen "127 horas con James Franco" (originaltittelen er vel "127 hours with James Franco"). Aner ikke hva den handler om eller hvor gammel den er, hang meg bare på jeg.

Og så dere! Nå er jeg halvveis på vei til å komme meg på festival! Agostina har allerede invitert meg med og i dag spurte jeg vertsforeldrene som sa ja! Altså, etter forsikringer om å være veldig forsiktig og alt det der. Både Agostina og Gabriel skal dra (foreløpig - faren har sagt ja, og så nei, så vi satser på et nytt ja), og siden de er søskenbarna mine er vel det grunnen for at jeg får dra. MEN. Stort men. AFS har en regel som sier at utvekslingseleven ikke har lov å reise alene (uten AFS-frivillige eller med en voksen person) før etter 6 måneder i vertslandet. Mine 6 måneder er den 20. februar, og festivalen er 11.-13. februar. Men AFS her i San Juan sier også at de ikke er så veldig strenge på reglene for reise hvis utvekslingseleven har oppført seg bra så langt. Og så må jeg naturligvis få lov av mamma og pappa til å dra, men det får jeg (JO.). Skal ringe å snakke med AFS i morgen, så forhåpentlig får jeg svar da, og ikke må vente en evighet!
Festivalen heter forresten Cosquin Rock og holdes i Cosquin 10 minutter utenfor byen Cordoba. Dit kommer kjente Argentinske rockeband og folk fra hele Argentina kommer for å se/høre på. Også varer den som sagt fra 11.-13. februar. Kryss fingrene for meg da!

Så må jeg bare fortelle dere noe komisk om gata mi. Så og si alle av vennene mine som har kjørt i gata mi i forbindelse med å hentet meg og lignende, har noe skjedd med bilen. En presterte å rygge rett inni en parkert bil, slik at den parkerte bilen havna med bakdelen i grøfta. En annen klarte rett å slett å kjøre ned i grøfta, og grøftene her er ikke bare bare altså (fikk den heldigvis lett opp igjen)! Og han siste fikk rett og slett ikke gasspedalen til å fungere. Sykt komisk, stod der sikkert i 15 minutter uten å få bilen til å fungere. Fikk meg en god latter i hvert fal! Og det er vel kanskje noe av grunnen til at jeg liker at det er 18 års aldersgrense på lappen i Norge og ikke 16/17, haha.

Og så legger jeg ved noen bilder som ikke er relevante i det hele tatt, men hvem bryr seg likevel. Bildene er fra tidligere i sommer da vi fortsatt var de fleste jentene hjemme i San Juan!

Jose, Mica, Vale y yo.

Fant nettopp ut at Kråkesølv kommer på Tahitifestivalen i Kristiansund i Juni. Jeg kommer tilbake i juli. Det var litt... Kjipt.

she could be found out dancin'

2011-01-31T01:48:00.002+01:00

02.06

Hei dere! Var uten internett i to dager, så de forrige innleggene var faktisk forhåndsskrevet. Flaks for å si det sånn. Fant jo naturligvis ut etter to dager med datatørke at det bare var en ledning som var koblet ut. HEHE. Smart.

Uansett, har ikke så innmari mye interessant å komme med. Jeg har sommerferie og tilbringer den som ferier flest. Er veldig mye i klubben med familien og griller Asado, bader i bassenget, soler oss og har familietid rett og slett. I helgene går jeg ut, gjerne både fredag, lørdag og søndag og er ikke i seng før 6 morgenen etterpå. Er også mye ved bassenget med venner, i bursdager og henger rundt med bra folk.

Forrige helg var vel kanskje en av de beste på kjempelenge! Fredagen dro jeg ut med Charlotte (Canada, fransk), Kirstin (Canada, engelsk) og Emma (Frankrike) for å spise og prate (endelig fikk vi catcha up!) og etterpå dansa helt til morgenen kom, og jeg lå jeg over hos Charlotte. På dagen dro vi i klubben som vanlig med sol og basseng, før jeg på natta dro ut sammen med Agostina, Mica og ei jeg ikke husker hva het, til et utested som ligger langt ute i ingenmannsland. Nesten. Sykt stor klubb (alle klubbene er forresten utendørs på sommeren) men ubeskrivelig mye mennesker! Fant heldigvis mange venner, så var ikke alene den natta for å si det sånn. Etterpå dro vi på "after" og var ikke hjemme i huset til Agostina før klokken 9 på morgenen, og så sov vi helt til 3.

Søndagen ordnet vi til en liten samling i huset til Agostina fordi hun var alene hjemme, så vi endte opp med gitarspilling av the Strokes, brettspill (fantasi på spansk...), brae folk og god stemning. Onsdagen endte jeg opp med å gå ut igjen, fordi det var bursdagen til en av mine beste venninner her, Ana. Og så var jeg ute igjen lørdagsnatta med jentene fra AFS igjen. Wow, slitsomt liv!

Noen av jentene i bursdagen til Ana. Ana er ironisk nok ikke med på bildet.

Kirstin y yo.

Charlotte y Cathlin (USA).

Håret mitt ser forresten fett og jævlig ut fordi det var vått av skum. Dere vet, sånne spraybokser som inneholder skum som blir delt ut hver natt.
Orker ikke lese korrektur, er det feil så er det feil. Lev med det og smil. Skal få most sammen noen flere innlegg snart, deriblant en tegning til!

hanging from chandeliers

2011-01-28T19:49:00.002+01:00

// Daria Werbowy av Paolo Roversi

Har tegnet et par tegninger nå, men denne ble jeg mest fornøyd med. Skal ikke se bort i fra at det kommer flere!
Husker dere forresten spillet Winterbells? De har kommet med app til iPod/iPhone. Farligfarlig. Jeg har 8 700 000, hva har du?
Edit; jeg har 15 000 000...

despedida

2011-01-27T17:34:00.005+01:00

13.34

På søndag i forrige uke dro 6 av oss AFS-erene her i San Juan hjem. Hjem til sine ekte familier og land. Jeg hadde ikke trodd det kom til å påvirke meg så innmari mye, men wow så påvirka jeg ble. Jeg visste ikke at jeg hadde blitt så knyttet til folket som jeg var, så det kom egentlig som et kjempesjokk når jeg plutselig stod på bussterminalen og de skulle dra. Det var sikkert over 70 stykker som hadde møtt opp for å si hade, og terminalen var stappfull av mennesker som gråt. Utrolig sterkt. Klarte naturligvis ikke å holde tilbake gråten, men ble stående hulkende og klemmende på de andre som var der.

Det gikk opp for meg hvor utrolig mye jeg kommer til å savne, og savner allerede, å le sammen med Melissa om den gangen vi satt på YPF (bensinstasjon) til klokka 7 på morgenen etter å ha vært ute og lurte to fyrer trill rundt med at vi studerte medisin og at Meli egentlig var fra Kenya. Eller å sammenligne gutter med Victoria, som er like gal som meg når det kommer til det her nede. Eller når Karli bokstavelig talt roper "shut the fuck up!" hver gang jeg plager henne halvveis til døde med småting. Eller å alltid bli møtt av en stor klem og det største smilet noensinne fra Alice hver gang vi møtes. Eller å være ute på et utested og tenke (eventuelt rope) "Suiza, suiza, suiza!" (Sveits) hver gang jeg ser Mattias. Det gjør noe med deg å kanskje aldri noensinne få oppleve noe sånt igjen. Jeg kommer til å savne å ha de rundt meg, i byen min.

Det at jeg kom til å savne de var ikke den eneste grunnen til at jeg fikk sjokk på bussterminalen, men også det at det gikk opp for meg at "shit, we're up next". Om 6 måneder er det vi som står der gråtende, med familie og venner og lurer på hvor vi skal gjøre av oss. Den 22. januar var det akkurat 5 måneder siden jeg ankom San Juan, og tiden har gått helt sinnsykt fort. Resten kommer bare til å fly, og det er jeg livredd for. Jeg vil faktisk ikke tilbake enda, jeg har jo bare nettopp begynt! I slutten av februar kommer det 3 nye jenter, og vi blir dermed de gamle og erfarne. Wow, wow, wow.

Alice og Nuntita til venstre, Victoria og Melissa til høyre.

Alice nummer 2 fra venstre.

Victoria og meg.

Melissa og meg.

Har dessverre ikke bilder av Karli og Mattias, rett og slett fordi jeg har vært lat med kameraet og fordi de ikke var med på Valle Fertil-turen.
Los voy a extrañar un monton! Suerte y los quiero mucho!

i'll start before I can stop, before I can see things the right way up

2011-01-27T01:33:00.000+01:00

All that noise, and all that sound
All those places I got found
And birds go flying in the speed of sound
To show me how it all began
Birds came flying from the undergroud
If you could see it then you'd understand
Oh, when you see it then you'll understand

Lyrics // Coldplay, Chile // Emma

Carlos Paz

2011-01-26T17:03:00.000+01:00

13.03

Etter å ha tilbrakt hele dagen ved fossefallene startet vi 11 på kvelden i bilen mot Carlos Paz som er en liten (100 000 innbyggere) ferieby 10 minutter unna Cordoba, la ciudad. Her møtte vi mye av slekta og vi bodde for eksempel meg, vertsforeldrene mine, søstrene mine, to tanter, én onkel, to søskenbarn og to familievenner under et og samme tak. Vi var til sammen 12 stykker på det meste! Og noen dager overnattet søskenbarnet til søskenbarna mine også, så da var vi enda flere. Heldigvis var huset stort! Flere soverom og 5 (FEM!) bad. Og svømmebasseng og bassenghus.

De fleste dagene lå vi alle sammen ved (eller i) bassenget, spiste lunsj i huset og Asado til middag på kveldene. Hadde bare totalt avslapning i 5 dager for å si det slik. Kjempedeilig etter å ha kjørt så mye! To av kveldene var vi også nede i sentrum en liten tur for å se oss litt rundt. Vi dro for eksempel på et lite marked hvor de solgte masse egenlagde ting. Kjøpte meg ei kjempefin bok uten linjer som jeg skal bruke til å tegne i. Skal naturligvis legge ut etterhvert! Hadde egentlig veldig lyst til å gå ut noen av nettene, for det skal visstnok være kjempebra klubber der, men jeg drar jo naturligvis ikke alene.

Torsdag den 13. kjørte vi til San Juan sent på kvelden. Turen tok 7 timer og siden det var tordenvær klarte jeg ikke sove i det hele tatt, måtte bare se! Det er faktisk det sykeste tordenværet jeg har sett. Jeg er sikkert på at det lynte 50 ganger per minutt og lynene strakte seg fra den ene enden av himmelen til den andre. Helt utrolig så fascinert jeg ble! Så ankom vi San Juan (<3) klokka 5 på morgenen, og sov noen timer i huset til besteforeldrene mine før vi dro til huset. Hjem, kjære hjem.

Har mest bilder av huset her, fordi jeg var slappere enn slappest med kameraet, men dere får klare dere!

Huset sett nedenfra! Ser mye mindre ut enn det egentlig var.

Her spilte vi monopol, kort eller terningspill nesten hele tiden. Jeg har blitt superflink på tall nå etter å ha regnet på spansk med pengene i monopol og 10000!

Deler av Carloz Paz sett fra terassen ved bassenget.

Og til slutt: Gud, slutt å unfollow med på bloglovin'. Søker dere opp og skyter dere tvert! He-he, neida... Jo.

Las cataratas del Iguazu

2011-01-26T04:53:00.000+01:00

00.55

Den 7. januar startet vi også kjempetidlig på morgenen. Nærmere bestemt klokka 6. Så kjørte vi gjennom Brasil mot Misiones, Argentina, til klokka var 11 på kvelden. Død. Framme i Puerto Iguazu spiste vi hamburgere til middag og la oss tvert i la cabaña (lita "hytte").

Morgenen etterpå stod vi opp grytidlig og lempet hele familien inn i bilen for å dra til fossefallene. Det var en helt syk varme oppe i nord, og toppen min var vel nesten gjennomsvett etter bare 20 minutter. Vi snakker 35-40 grader og skyhøy luftfuktighet. Tror det er vanskelig å se for seg, men det er en kvelende varme. Uansett, mens jeg døde litt etter litt, tok vi toget til stoppestedet la Garganta del Diablo (tror det blir "djevelens svelg" på godt norsk). Det var et digert fossefall, og annet hvert minutt kom det en stor "sky" av vanndråper (derfor navnet) som gjorde oss klissbløte.

Overalt hvor vi gikk var det en masse sommerfugler som satte seg på hodet ditt, hendene, ryggen og føttene. Tok en hel haug med bilder! Fikk også sett noen rare pelsdyr med lang hale, edderkopper, iguaner, skilpadder og masse fugler. Neste sted vi dro var nedenfor fossefallene hvor vi kunne se alle sammen fra siden og forfra. For et sykt inntrykk, aldri sett noe lignende! Fikk også komme helt inntil en foss, og det var i bunn å grunn som å ta en dusj. Klissbløt! Så ut som en våt, varm katt etterpå. Alt i alt gikk vi i 7 timer i strekk, og da vi ankom hytta den kvelden var vi mer eller mindre døde alle sammen, men for et SYKT inntrykk! Noe jeg sent kommer til å glemme i hvert fall.

Vertspappa, Ana Paula og vertsmamma.

Guadalupe, Agustina og Ana Paula.

La garganta del diablo!

La familia!

Iguan! Eller øgle. Pappa, kunnskapen min begynner å ruste...

Flere bilder kan dere som vanlig finne på facebook ved å trykke på denne linken.

Brasil

2011-01-25T07:29:00.001+01:00

03.29

Okei, jeg vet jeg er treig, men jeg har ikke orka å sette meg ned og ta meg tid til å lage blogginnlegg, men nå kommer det i hvert fall!

Reisen:
Vi startet klokka 7 på morgenen den 26. desember med BIL fra San Juan. Deretter kjørte vi gjennom provinsene San Luis, Cordoba, Santa Fe, Entre Rios og Corrientes. Klokka 12 på natta stoppa vi ved grensa til Brasil for å sove, og fortsatte klokka 5. Ankom Florianopolis helt sør i Brasil den 27. desember klokka 9 på kvelden, spiste på en pizzeria og la oss tvert. Herregud, tror nesten aldri jeg har vært så sliten før!

Oppholdet:
De neste dagene var vi på stranden stort sett hver eneste dag hvor vi badet, solte oss og spiste lunsj. Vi hadde sol de fleste dagene og vannet var varmt! Vi bodde i den lille byen Canasvieiras på Florianopolisøya hvor vi leide en leilighet. Reiste også sammen med et vennepar og barna deres (5 og 9 år), slik at vi dermed var mye sammen på dagene.

De fleste av dagene dro vi på forskjellige strender, blant annet stranda i Canasvieiras, Ingleses, Bombinhas, Playa Brava, Lagouinha og sikkert noen flere. Personlig likte jeg best Ingleses hvor det var bedre plass, små bølger, hvit sand og lyseblått vann. På Lagouinha (Playa Brava også for så vidt) var det så store bølger at det ikke gikk an å være i vannet uten å halvveis drukne. Te lo juro. En av de andre dagene var i også i en vannpark med syke vannsklier (jeg døde nesten på den ene altså!), en annen dag i byen Camborioú og en annen dag i sentrum av Florianopolis (som var nydelig! Sykt mye fin arkitektur, og veldig surrealistisk og se favelaen strekke seg oppover åssidene rundt byen). Noen av dagene dro vi ut i Canasvieiras og spiste sjømat (<3), men for det meste var vi i leiligheten hvor vi lagde maten selv.

Guadalupe.

Cristo Luz.

Camborioú en la noche.

Playa Brava.

Vi dro på stranda i pøsregn og endte opp med å presse oss sammen inne i teltet mens vi spiste sandwiches.

Julegate i Florianopolis. Synes ikke så godt, men hele "taket" var dekt med smålys.

Den fargerike favelaen i bakgrunnen!

Nyttårsaften
Bor du ved kysten i Brasil er det vanlig å tilbringe minuttene rundt klokken 12 på stranda med champagne og familie/venner. Og alle er kledd i hvitt fordi det visstnok skal bety lykke og gode ting for det neste året. Ergo var vi alle mer eller mindre kledd i hvitt for kvelden. Hele Canasvieiras var sikkert på stranda for anledningen og vi stod mer eller mindre som sild i tønne! Klokka 12 ble det sendt opp kjempemye raketter, alle åpnet champagne og klemte hverandre. Det var også mange som la hvite roser på vannet eller som la ut papirbåter med stearinlys i.
Etter å ha vært på stranden en liten stund dro vi alle 9 tilbake til leiligheten for å spise tidenes beste grillspyd og kyllingruller. Så ble vi stående en stund på verandaen for å se på restene av rakettene, mens vi spiste supergod frukt, nøtter og sjokolade.

Grillspydene (nesten) klare for å stekes.

Mi hermanita linda, Guadalupe!

Vertspappa spretter champagnen.

Vertsmamma og meg!

Innleggene om Iguazu og Carloz Paz kommer de neste dagene. Ojala. Flere bilder kan dere finne HER.

2011-01-20T04:03:00.002+01:00

la musica 3

2011-01-19T21:36:00.002+01:00

17.36

la musica 1
la musica 2

Har fått samlet opp nok sanger til å lage et musikkinnlegg nr. 3 til dere nå! Vet ikke om dere hører på i det hele tatt, men JEG kommer i hvert fall til å ha det artig når jeg skal se tilbake på musikken om et års tid!

La Liga - La manos arriba

Calle 13 ft. Big Yamo - Tocarte toda

Hernan y La champions liga - Dejame entrar

La champions liga - Besame

La champions liga - Dime si eres feliz

Mc Caco - Mujer, yo te amo

Tiburon Valdez - Hasta abajo papi

Kapanga - Me mata

Dread mar I - Tu sin mi

Shakira - Loca (00:13)